Redningsmuseum på Jæren

Strendene på Jæren har en dramatisk historie om forlis og redning. Et av de mest berømte og tragiske forlisene skjedde da det russiske skipet «Ingermannland» forliste i 1843 og nær 300 av mannskapet omkom. Allerede i 1854 opprettet staten redningsstasjoner i området. Stasjonene var bygd på den europeiske modellen med livbåter som kunne sjøsettes fra stranden, og raketter som kunne skytes ut til forliste skip. Det ble etterhvert bygd opp seks stasjoner på Jæren og fire på Lista.

Redningsselskapet ble som kjent bygd opp for å finne beredskap for resten av kysten, som stort sett består av utilgjengelig skjærgård der slike landbaserte stasjoner ikke fungerte. Løsningen ble redningsskøytene som var og er mobile redningsstasjoner som kunne følge fiskets gang. Men med Redningsslskapets suksess og levedyktighet, overdro staten ved Fyrdirektøren også landstasjonene på Lista og Jæren til Redningsselskapet i 1933.

Disse landfaste redningsstasjonene ble drevet, i stor grad av frivillig besetning, fram til 1980 da de ble nedlagt. I løpet av denne periden var over 200 mennesker reddet fra disse stasjonene. I 1980 hadde utviklingen av hurtiggående redningsskøyter ført til at også Lista og Jæren var beredskapsdekket fra sjøen, så behovet for landstasjoner hadde forsvunnet.

Hå kommune og Jæren friluftsmuseum restaurerer nå ærverdige Kvassheim fyr på Jæren. I en ny bygning ved siden av fyret skal den eksisterende kapteinsjiggen fra «Ingermannsland», som reddet en del av mannskapet under det tragiske forliset, plasseres. Fyret og bygningen skal brukes til å presentere redningshistorie.

Redningsselskapet går nå inn i et samarbeide med kommunen og friluftsrådet med målsetning om å presentere Redningsselskapets arbeid i sin alminnelighet og det regionale redningsarbeidet spesielt på og ved Kvassheim fyr.

Fyret og området er allerede et populært turmål lokalt og regionalt, og et populært stoppsted for turister på tur over Jæren.

Dette skriver www.redningsselskapet.no