Vil fjerne HK-avgiften

Av Lars Kristian Larsen

Kjemper mot HK-avgiften: Fra toppen Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen, Jørund Rytman, Per Arne Olsen og Christian Tybring-Gjedde. Alle foto: FrP Media

Det er stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Ketil Solvik-Olsen, Christian Tybring-Gjedde, Jørund Rytman
og Per Arne Olsen som fremmer forslaget om å fjerne HK avgiften i Stortinget.

Avgiften som ble innført i 1978 var ment som en midlertidig avgift, men midlertidigheten har vedvart. 30 kroner pluss moms i avgift per hk er siden den gang blitt til 155,50 per hk. Frp-representantene mener avgiften er urimelig, og ikke har andre formål enn å være en ren inntektskilde for staten.

Forslaget blir behandlet i finanskomiteen i mai/juni før det blir behandlet i Stortinget i løpet av juni måned.

Hele forslaget:

Bakgrunn

I 1978 ble det innført en midlertidig avgift på salg av motorer for fritidsbåter fra og med 9 hk og oppover. Den gang var avgiften på båtmotorer kr 30,- pluss mva per hk (fra første hk). Avgiften på båtmotorer ble introdusert for å dempe salget av båtmotorer og for å redusere utslippene fra disse. Det kan nevnes at det i 1978 ble solgt ca 36.000 utenbordsmotorer i Norge, og at det i 2011 ble solgt ca. 15 800 utenbords motorer med et snitt på 40 hk. Pr. motor. I tillegg ble det solgt ca. 950 innenbords motorer / hekkaggregat.
Den miljøgevinst man håpet på i 1978 har endret seg til det motsatte, da nye motorer forurenser betydelig mindre enn eldre motorer. Dagens avgift gjør at flere beholder de gamle motorene lengre enn normalt. Noe som fører til økt forurensing, og mer støy fra de gamle motorene. Man kan derfor si at de opprinnelige årsakene til innføring av avgiften ikke eksisterer per i dag, og man kan faktisk si at avgiften på båtmotorer i dag virker mot sin opprinnelige hensikt.

Avgiften på båtmotorer er blitt justert flere ganger, sågar er den blitt doblet ved en anledning. De senere årene er den dog øket kun med konsumprisindeksen. Likevel er avgiften per HK i dag på kroner 155,50 pluss mva. Avgiften på båtmotorer er en ren fiskal avgift som ikke kommer båtbrukerne til gode på noen måte.

Avgiften på båtmotorer har flere andre negative følger, vi nevner noen her:

1.

Avgiften er et miljøproblem fordi mange utsetter kjøp av ny miljøriktig motor pga avgiften. De nye båtmotorene er mer miljøvennlige på to måter:
a. De har betydelig lavere utslipp av avgasser og forurenser dermed betydelig mindre enn eldre motorer.
b. De har betydelig lavere støynivå, noe som fører til redusert støy på sjøen.

2.

Avgiften fører til lavere sikkerhet fordi mange utsetter kjøp av ny motor pga avgiften. Dette kan illustreres på flere måter.
a. Gamle motorer blir utslitte, hvilket fører til større mulighet for motorhavari, noe som igjen øker muligheten for kostbare redningsaksjoner.

b. Båter blir kjøpt med for lav motoreffekt pga den fordyrende avgiften. Dette kan føre til lavere sikkerhet fordi manøvreringsegenskapene blir dårlige med for lav motorkraft. I motsetning til biler blir nemlig manøvreringsegenskapene for båter dårlige dersom motorkraften blir for liten.

3.

Avgiften fører også til at brukte bil motorer bygges om til båtmotorer, noe som også medfører miljø- og sikkerhetsmessige konsekvenser da disse motorene forurenser mer, og at de ikke vil være så driftssikre som nye motorer.

4.

Avgiften fører til smugling av båtmotorer fordi avgiften er en sær norsk avgift.

5.

Avgiften fordyrer innkjøp av båtmotorer til undervisning, også motorer som monteres i klasserom og aldri blir brukt i båter.

Båtmotorer har betydelig større belastning enn en tilsvarende motor i en bil. Dette fører til at behovet for utskifting av båtmotoren er større. Det er derfor vanlig at en skifter motor i en båt flere ganger i løpet av båtens levetid, noe som ikke er vanlig for tilsvarende motor i en bil. Dette gjør at en bilmotor avgiftsbelegges ved første gangs innførsel, mens en båtmotor avgiftsbelegges hver gang motoren skiftes. Forslagsstillerne viser også til at mens en bil påfører samfunnet kostnader for veibygging, påføres ikke samfunnet kostnader til bygging av infrastruktur for båt. Forslagstillerne viser også til at drivstoff også er avgiftsbelagt. Bensin brukt til fremdrift av båt avgiftsbelegges med veibruksavgift, mens diesel har en noe redusert avgift.

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

I Stortingets vedtak av 24. november 2011 gjøres følgende endringer:

”Om avgift på båtmotorer §1, §2, §3 og §4 utgår fra 1.juli 2012.”

Kenneth Svendsen, Ketil Solvik-Olsen, Christian Tybring-Gjedde, Jørund Rytman,  Per Arne Olsen

(09.05.2012)