Propellguiden

Vi får ofte spørsmål om valg av propell til ulike båter. Vi har derfor samlet de vanligste spørsmålene og forsøkt å gi gode svar på dem.

Hvilket turtallsområde er fornuftig? 

Turtallsområdet på en mindre påhenger ligger vanligvis mellom 5500 og 6000 omdreininger pr minutt. Innenfor dette turtallsområdet bør motoren arbeide med full belastning. Det betyr at turtallet ikke må gå under 5500 omdreininger på full gass når båten er maksimalt belastet. Generelt bør man velge en propell som gir et så høyt turtall som mulig innenfor det anbefalte området, altså 6000 omdreininger på vår motor. De fleste motorer har en turtallssperre som slår inn allerede ved et par hundre omdreininger over det anbefalte for at ikke motoren skal skades.

VALGETS KVAL: Aluminium (t.v) eller stål? Tre eller fire blader?

Stål eller aluminium?

Propeller til påhengsmotorer lages hovedsakelig enten i aluminium og rustfritt stål (kan også finnes i kompositt fra andre leverandører). Aluminium er standard på de fleste påhengere opp til ca 100 hk. De er av meget høy klasse hva utforming angår, men er noe utsatt ved landkjenning eller om de treffer skrap som flyter i vannet som lett kan bøye bladene. Det er ikke enkelt å få rettet ut aluminium uten at det brekker. Store påkjenninger over tid kan også deformere propellen (gjennom for eksempel kavitasjon) og resultatet kan bli en dårligere virkningsgrad.

Les også: Slik får du ren propell

Rustfrie stålpropeller er ca fem ganger sterkere enn aluminiumspropeller, noe som gjør at propellbladene kan lages mye tynnere og formes bedre. Bladene kan også kuppes, noe som gir et bedre grep i vannet. En annen fordel med stål er at det tåler mindre smeller fra bunnkjenning eller skrap som flyter i vannet uten at propellvingene skades.

Hva betyr tallene på propellen?

Propellens størrelse står preget inn enten i et av propellbladene eller i propellnavet. Merkingen kan være forskjellig. Står det for eksempel 3 X 11 ½ X 13” betyr det første tallet at det er en trebladet propell. Den andre er diameteren* på 11 ½ tommer, og det siste at stigningen** er 13 tommer. Når man snakker om en 13-tommer er det alltid stigningen man refererer til.

*Diameteren

er to ganger avstanden fra midten av navet til spissen på propellbladet. Diameteren styres av blant annet motorens effekt og båtens vekt. Man har større diameter ved lave motoreffekter i forhold til båtens vekt, og en mindre diameter ved høyere motoreffekter. En rask og lett båt har således en propell med relativt liten diameter.

**Stigningen

er tallet som angir den distanse propellen teoretisk beveger seg framover i gjennom et fast materiale i løpet av en omdreining. Når man vil forandre toppturtallet på motoren ved hjelp av propellstørrelsen er det i første rekke stigningen man forandrer. En forandring av stigningen med to tommer gjør at turtallet forandrer seg 300-400 omdreininger. Forskjellen mellom en kuppet propell og en vanlig propell med samme stigning utgjør også ca 200 omdreiningers forskjell. Det vil si at den kuppede propellen senker turtallet med ca 200 omdreininger.

Dette skjer om man øker stigningen:

• Lavere turtall
• Lavere drivstofforbruk
• Bra for en lett båt
• Dårligere akselerasjon

Dette skjer om man minker stigningen:

• Høyere turtall
• Høyere drivstofforbruk
• Bra for tung båt
• Bedre akselerasjon

2,3 eller fire blader?

Flere blad gir bedre akselerasjon, bedre grep i vannet i svinger og mindre vibrasjoner men flere blad går også tyngre i vannet da det er større våt flate. Det resulterer i noe dårligere toppfart. De fleste påhengere leveres med trebladede propeller som standard. Det er den beste allround-propellen, men vil man forbedre grepet i vannet kan man velge en kuppet propell eller en firebladet.

Hva er en kuppet propell?

De fleste moderne propeller har en slags brett ytterst på propellbladet, noe man på fagspråket kaller en kuppet propell. Aluminium tåler kun en liten kupping, mens stål kan kuppes mye mer. Resultatet blir bedre grep i sjøen, bedre akselerasjon og som regel også en høyere toppfart i og med at motoren kan monteres høyere og trimmes mer ut på akterspeilet uten at propellen mister grepet i vannet.

Hva er kavitasjon? Kavitasjon kan gi skader på propellen. Den store forskjellen i trykk mellom forside og bakside av propellbladet gjør at vannet kan begynne å ”koke” på baksiden av propellbladet. Vannet nærmest eksploderer i små bobler og kan rive av ørsmå fragmenter som etter hvert danner små groper i propellbladet. Da blir virkningsgraden på propellen dårligere. Kavitasjon kan skyldes flere forhold, for eksempel feil stigning eller skader på propellbladenes kanter.