Sammen om et godt båtliv

Vi skal hjelpe båtfolket til å få et godt båtliv. Det er jobben vår. Vi vil inspirere og informere, sier ansvarlig redaktør Ole Henrik Nissen-Lie. Sammen med Båtmagasinets Atle Knutsen, og resten av redaksjonen, er målet å gi leserne kunnskap og mestringsglede til et trygt og godt båtliv. 

I en tid hvor båtbladene skrumper inn og forsvinner over hele Europa, har redaksjonene i Båtmagasinet og Båtliv bestemt seg for å gi gass for leserne, slik at de kan få gode råd i alt fra båtkjøpet til vedlikehold og drift av båten, og selvsagt inspirasjon til havner og opplevelser langs kysten.

Båtlivet har mange fasetter. På den ene siden dreier det seg om fritid, opplevelser og nytelse, på den andre handler båtlivet for mange om å begi seg ut i en av familiens aller største investeringer. Det handler også om å lære farkosten sin å kjenne og manøvrere den, og det er nyttig å få råd og tips om fine turmål i skjærgården.

Uansett tema som måtte dukke opp for en båtbruker, er gode råd kjærkomne, og det er nettopp slike råd våre journalister til daglig jobber med å formidle. En skrantende medieøkonomi og en glødende interesse for båter og båtliv har ført redaksjonene i Båtliv og Båtmagasinet sammen. 

Redaksjonen vil nå møte leserne der de er når de ønsker det. Er du på jakt etter bruktbåt? Da kan du søke på nett i hundrevis av tester som vi har gjort de siste 15 årene. Skal du på tur? Da kan du laste ned havnereportasjer på lesebrettet før du kaster loss. Står du på slippen og lurer på hva plastpest er? Da kan du søke opp våre saker på mobiltelefonen. Du får godt innhold fra Båtmagasinet på PC, lesebrett, mobiltelefon og selvsagt det trykte magasinet som du kan kose deg med i godstolen.

Er du abonnent? Da vil du få et enda bedre tilbud enn før. Vi skal også slå sammen nettsidene våre. Allerede nå kan du som fullt betalende abonnent få tilgang til hundrevis av tester, gjør-det-selv-artikler, havnetips og reportasjer på www.batliv.no (eller batmagasinet.no). Du kan logge deg inn med eposten din og trykke på «få passord» for å komme i gang med søke i et artikkelarkiv med magasinartikler som går helt tilbake til 2006.

Her presenterer vi de faste medarbeiderne i redaksjonen, slik at du kan bli litt bedre kjent med oss som lager bladet du nå holder i hånden (eller om du leser dette på iPad, PC eller smarttelefon).

Ole Henrik Nissen-Lie

– Vi skal informere og inspirere. Det er målet vårt, kort og godt.

Ansvarlig redaktør Ole Henrik Nissen-Lie bruker ofte de to ordene når han skal forklare hva Båtmagasinet har å gjøre i den norske magasinfloraen og på den digitale netthimmelen. 

Men det er også andre ord som går igjen: Båtglede. Mestring. Frihet. Opplevelser. Ord som peker rett tilbake til oppveksten hans, til en barndom og et miljø som gjerne kan kalles ramsalt.

Ut på oppdagelsesferd

– Første båtminne er at vi hadde en Askeladden-jolle med latinerseil. Den seilte familien på tur med da jeg bare var tre-fire år gammel. Senere seilte og rodde jeg sammen med vennene mine. 

Opplevelsene på sjøen ga også en følelse av eventyr, mestring og trygghet, og det er dette som har gitt ham en livslang fascinasjon for sjøen og båtlivet. 

Som niåring kjøpte Ole Henrik en Flipper-jolle og begynte å seile litt regatta. Deretter ble det brettseiling, men så tok eventyrlysten og behovet for utfordringer overhånd. Sammen med vennegjengen sin dro han på tokt med «Christian Radich» til California. Der klatret de i riggen, lærte sjømannskap, fikk oppdage havet og de møtte fremmede kulturer. 

Det ga mersmak, for som 20-åring – i 1982 – dro han og broren, Håkon, samt to venner på seiltur over Atlanterhavet til Karibia og tilbake.

Etter hjemkomst tok Ole Henrik kystskippereksamen, og han fikk hyre som instruktør – etter hvert som skipper – om bord i «Berge Viking», som etter endt deltagelse i jorden rundt-regattaen Whitbread Round the World Race i 1981/82, ble brukt som skoleskip for seilskolen Nor Sail.

I over 20 år var det saltvann som mest av alt gjaldt for Ole Henrik Nissen-Lie.

Ut i journalistikken

Det «alvorlige» livet begynte så smått å innhente ham på midten av 1980-tallet. Det førte ham til studier ved universitetet i Oslo og i Paris, og etter et års opphold som journalist i avisen Norway Times i New York, ble han ansatt i Aftenposten. Det var i 1990. Først som nyhetsreporter, men etter hvert som undersøkende journalist, økonomijournalist og redigerer på økonomidesken.

Der ble han i åtte år. Fortsettelsen foregikk i Kreativt Forum der han var redaktør, men allerede året etter grunnla Ole Henrik nettavisen Propaganda, i 1999. Han var en av de digitale pionerene. Fem år senere ble Propaganda solgt til Aller-gruppen. I 2003 gikk så veien til familiebedriften Norsk Maritimt Forlag AS, som nå altså har kjøpt Båtmagasinet fra nettopp Aller Media..

Båtfolkets beste venn

Ole Henrik mener at Båtmagasinet har en viktig rolle å spille som et magasin tuftet på journalistiske verdier og metoder. Det er hans håp at Båtmagasinet både i papirs form og på nettet skal kunne være et fyrtårn i medielandskapet som båtfolket kan feste lit til og navigere etter.

– Vi skal hjelpe båtfolket i å ta de rette valgene ved å skrive om sjømannskap og geleide leserne gjennom produktjungelen. Det er vår oppgave å teste, prøvekjøre og formidle fordeler og ulemper slik at hver enkelt kan finne frem til det produktet som passer dem best.

Ole Henriks store ambisjon er å lage godt forbrukerstoff, og spør du om hva han som journalist helst vil skrive om, er det nettopp dette.

– Ja, det er å lage nyttestoff på lesernes premisser er det jeg liker aller best. Samle informasjon, undersøke, sjekke; få frem fakta og gi leserne et godt grunnlag for å kunne ta valg. Å kjøpe båt er en ofte en stor investering, og da er det at vårt innhold skal kunne gi støtte og råd på veien. Å kjøpe det riktige sikkerhetsutstyret, for eksempel, kan i siste instans bety forskjellen på liv og død, sier Nissen-Lie. 

– Informasjon, gjentar han, men som svar på spørsmålet om hva han helst skriver om, kan han ikke unnlate å trekke frem det andre I-ordet også. Inspirasjon.

– Jeg skriver også veldig gjerne om opplevelser og gode historier fra sjøen. Det gir også meg selv inspirasjon, sier han.

Jørn Finsrud

– Det er lukten av sjø, treverk, fisk, tang og tare. Som oppvokst i innlandet er det først og fremst lukten jeg forbinder med båt- og sjøliv.

Ordene tilhører redaksjonssjef i Båtmagasinet, Jørn Finsrud. Egentlig synes han det er litt naturstridig at han, som er oppvokst på Gran på Hadeland, nå til de grader er blitt en sjøens mann og i en posisjon der han skal formidle og veilede Norges båtglade befolkning om sjølivets gleder og utfordringer. 

Riktignok er han vokst opp med kanoer og robåter fra barnsben av, men båtliv i ferskvann – på Randsfjorden eller Bjonroa – det er ikke det samme som i saltvann. For det var lukten og rikdommen av liv i havet som åpenbarte seg for ham den første gangen han var med onkelen og tanten sin på snekketur ute på ordentlig vann; på havet.

– Der fikk jeg se sjøstjerner og krabber for første gang. Jeg er oppvokst i en familie der vi er vant til å utnytte naturen, og jeg har besteforeldre som har hatt et enkelt liv i forhold til jakt, dyrking og høsting. Det var den samme nærheten til ressursene og livet under ripa som fascinerte meg. Nå er jeg veldig glad i å fiske og plukke blåskjell, forteller han.

Ved roret

Jørn Finsrud har det daglige overoppsynet og ansvaret for at nettsidene til Båtliv blir fylt med innhold. Han filme, redigere videoer og står for 360 graders presentasjonene av båter, som leserne kan se på batmagasinet.no (batliv.no). Han setter pris på allsidigheten ved jobben han har.

Redaksjonssjefen ønsker at leserne skal oppleve at journalistene skriver for dem. Han ønsker å være en forbrukerveileder og at bladet skal kunne gi gode råd og tips til alle dem som forsøker å orientere seg på markedet – enten de skal kjøpe båt eller utstyr, nytt eller brukt. Han ønsker og har som mål at leserne skal ha tillit til hva Båtmagasinet Båtliv skriver, og at bladet skal kunne stå frem med troverdighet i det villnisset av bloggere, meningsytringer og mer eller mindre velmente råd som florerer på internett. 

– Selv kan vi ikke være verdensmestre i alt, men vi kan sortere, formidle, sammenligne og vurdere hva ekspertene mener og dokumenterer. Det er så mye god informasjon der ute, men den må formidles og settes sammen på en troverdig måte. Båtliv skal være den objektive stemmen, sier han.

Og han tror denne stemmen vil heve seg både i magasinform og på nettet i fremtiden. 

– Jeg tror de to mediene vil utfylle hverandre, sier han.

Forbrukernes mann

Båttester har tradisjonelt vært en viktig del av Båtlivs innhold – og er det fremdeles. Og nettopp derfor legger Jørn Finsrud vekt på at det som bringes på trykk, skal være fundert på grundighet. Han synes også det er helt vesentlig at de som tester båter, har båtbrukernes behov i bakhodet, og at båtene vurderes ut i fra hva de er ment som og hvilket segment av markedet de er innrettet mot.

– Er det en snekke vi tester, må vi vurdere den som en snekke, og ikke som en hurtiggående båt – for å sette det på spissen. Vi må skrive for de leserne som er interesserte i akkurat den båttypen vi prøver, understreker han.

Dette mener han er viktig – ikke minst sett i lys av at han med en smule forundring har registrert at så få båtkjøpere virkelig prøver båten før de kjøper den.  Selv om båten koster atskillige millioner, blir svært mange båter kjøpt uten at de er blitt prøvd i praksis, og når dette er tilfellet, blir båttester i denne sammenhengen viktige – og nyttige. Det stiller også krav til dem som uttaler seg om egenskaper og kvaliteter, og dette ansvaret er Jørn Finsrud seg bevisst.

– Sikkerhet, påpeker han, – det er også noe vi er svært opptatt av. Vi må ha et våkent blikk for hvordan sikkerheten er ivaretatt for fremtidige brukere i de båtene vi prøver.

Atle Knutsen

– For meg handler båtlivet om en følelse av frihet og om å komme nær både mennesker og naturopplevelser. Og så handler det om jakten på den gode historien.

Det sier redaktør Atle Knutsen i Båtmagasinet. Han startet sin journalistiske karriere i bladet allerede som 14-åring, med en reportasje om trebåter, nærmere bestemt Richard G. Furuholmens Fjordbåter.

Interessen for trebåter og maritim historie startet allerede i barndommen, under sommerferiene på Helgeroa i Vestfold. Møtet med sjøen og båtlivet fikk han gjennom sitt nære vennskap med ferjeskipperen, fiskeren og sjømannen Øivind Johansen og hans familie på Stokkøya – som åpnet dører inn i et øysamfunn og en verden av gamle trebåter og tradisjoner som satte varige spor i guttungen fra Elverum i Østerdalen.

Som følge av trebåtinteressen har Atle hatt en aktiv rolle blant annet som medlem og formann av juryen ved Risør Trebåtfestival i 20 år. I 1999 ble Atle fast ansatt i Båtmagasinet som journalist, hvor han senere ble redaksjonssjef og deretter redaktør i 2015.

For båtfolk der båtfolk ferdes

For Atle Knutsen har det vært en drivkraft å møte båtfolket og leserne der de ferdes langs hele kysten. 

– Man må ikke gå i fellen å tenke «dem» og «oss», men «vi», sier Atle. Filosofien hans er at Båtmagasinet skal oppleves som like nært og relevant for lesere og båtfolk i Rogaland og på Sunnmøre som i Vestfold eller Akershus. Derfor begynte han tidlig å operere med flytende kontor, først en Viknes 1030 K3 og deretter en Targa 27.1, og gjennom årene har han tilbakelagt rundt 40.000 nautiske mil mellom Helsingfors i Finland og Hammerfest i Finnmark på utallige reportasjetokt, ofte alene. Han sier han har mistet oversikten over hvor mange ganger han har krysset Jæren og Statt. Etter mer enn 20 år på tokt i disse farvannene, har han et spesielt nært forhold til båtlivet og skjærgårdskulturen på Vestlandet og Sørlandet.

– Jeg mener det er helt vesentlig å ha tett kontakt med båtmiljøene rundt om i landet for å kunne lage et levende og aktuelt båtblad. Man må ta aktivt del i gledene og utfordringene ved båtlivet for å kunne lage relevant innhold. For meg går arbeid og fritid hånd i hånd, og jeg er selv en aktiv båtbruker året rundt. Jeg er bosatt i sjøkanten i Brevik i Telemark og er ute på sjøen både sent og tidlig. Vinteren er en favorittårstid som byr på mange magiske naturopplevelser, mener Atle.

Enkelt og nært

Atle Knutsen har vært på sjøen siden tidlig barndom i ulike farkoster. De første langturene gikk med større trebåter mellom Oslo og Kristiansund, og han har i mange år også elsket å være på sjøen i mindre, åpne båter både for å komme nær elementene, men også for å senke terskelen for å komme i kontakt med båtfolk. Blant annet har han gått mellom Gøteborg og Arendal med en Sunrise 550 (Scand 550) som Båtmagasinet renoverte tidlig på 2000-tallet. Atle har også renovert en Yngling seilbåt fra 1976, men noen seiler vil han ikke kalle seg. 

– Foreløpig har det blitt 400 timer med renovering og 4 timer med seiling. Jeg har sans for nærheten til elementene som seiling byr på, men jeg er og blir en motorbåtmann, avslutter Atle.