Fransk båtbransje vokser

Paris

Akkurat nå er det kaldere i Paris enn i Oslo, og franskmennene går med store luer, men

interessen for båter er det ingenting i veien med når Salon Nautic denne helgen åpner dørene i Porte de Versailles i hjertet av Paris.

 Millioner av franskmenn følger regattaen Vendée Globe på TV. Til helgen vil nesten 1000 deltakere stille til start i Stand Up Padling regatta på Seinen gjennom Paris. Her ved siden av pressekontoret er østersrestauranten i ferd med åpne dørene. Det er ikke pølser og potetlomper det går i på båtutstillinger her, nei. Franskmennene elsker alt som har med sjøen å gjøre, og lidenskapen er blitt storindustri for dem.

 Voila, le viking, spøker franske kolleger når jeg treffer dem. Det er et kompliment. Selv avskyen for vikingenes plyndring av Paris må vike for beundringen for våre forfedres djerve sjømannskap og dristige seilaser over havene.

Distriktsnæring

Ja, vi har levd med havet til alle tider i Norge, men når det gjelder moderne fritidsbåtbransje har vi lite å skryte av. I Frankrike er fritidsbåtbransjen en viktig distriktsnæring. Ifølge det franske båtbransjeforbundet sysselsetter bransjen 40.166 årsverk. Verdiskapningen er på ca 40 milliarder kroner (4,41 mrd euro).

 Det ble bygget 41.745 båter i Frankrike i fjor, og mesteparten gikk ut av landet. Åtte av ti båter som bygges i Frankrike går til eksport. En god del av dem havner også i Norge. Mens vi nå importerer mesteparten av båtene som selges, er hele syv av ti båter som selges på det store franske hjemmemarkedet ”Made in France”.

 Hva skjedde i Norge? I løpet av de siste ti årene har de fleste norske båtbyggerne enten forsvunnet ut av landet til lavkostland, eller blitt lagt ned.

Trebåter

Våre foreldre og besteforeldre klarte overgangen fra trebåter til plastbåter på 50- og 60-tallet. De var tidlig ute og tok en ledende rolle i den moderne fritidsbåtbransjen. En gang var Fjord Europas største båtprodusent. Merket eksisterer fortsatt, men er nå på tyske hender. Internasjonalt anerkjente merker som Windy og Marex er fortsatt på norske hender, men båtene bygges i utlandet. Vi har kun en håndfull produsenter i Norge som til sammen omsetter for noen hundre millioner kroner, med Viknes og Saga i spissen.

En forklaring på hvorfor vi nordmenn er blitt så grundig utmanøvrert av franskmenn, finner, tyskere og polakker innen båtbygging finnes sikkert. Norsk kostnadsnivå trekkes stadig frem. Jeg tror ikke kostnadene er hele forklaringen. Franskmennene tjener også godt, har sterke fagforeninger og lange ferier.

Oljen

Jeg tror svak kompetanse innen industriell kapitalvareproduksjon er en viktig forklaring. Små og spredte norske produsenter har hverken hatt kapital eller kompetanse til å matche de store aktørene som Beneteau, Bavaria og Princess. Vi har ikke lykkes med å bygge biler heller i Norge, selv om vi har prøvd oss med både Troll og Think.

Sannsynligvis er det nok også slik at oljebransjen har vært en enklere vei til gode lønninger og karriere for flinke mennesker langs kysten vår. Finner, svensker, nederlendere og franskmenn har kjempet hardere for jobbene sine i båtbransjen.

Det hevdes ofte at Norge er et pottitt land, men problemet er nok heller at vi er et oljeland. I alle fall når det gjelder arbeidsplasser i båtbransjen. Som båtkjøpere har vi jo ingen problemer, og kan takke oljen for at vi kan velte oss i store og luksuriøse båter på fritiden. Ingen andre land er i nærheten av oss når det gjelder stor og flott båtpark i forhold til folketallet. I havner langs hele kysten blinker sola i høye master og polerte flybridger. Mange av dem kommer fra Frankrike.

Som fritidsbåtredere er vi verdensmestre. Det kan både franskmenn og nordmenn skåle for!