Dramatisk for Arnulf og Antares

Turens mål:

Oppleve kontraster med kystnatur og folk rundt Skagerrak (Bohuslän, Jylland, Sørlandet) og på Vestlandet. Betrakte båtens plass i sjela på menneskene. Hvordan påvirkes livet av de korte intense opplevelsene vi unner oss i fritidsbåten om sommeren eller av å være yrkesaktiv på kysten? Gleder, utfordringer, stress eller sjelefred?

Torsdag 28/7 Haugesund–Engesund i Fitjarøyriket 34nm   

Vi tøffer nordover, opp Bømlafjorden på vestsiden av Stord og stanser i Engesundet. Her har det vært handelssted siden 1650 tallet. I 1832 gjorde Tolleif Thomsen et formidabelt sildekast på Espevær, som ga en formue på 2000 spesidaler. Han startet da byggingen av det vakre og majestetiske hovedhuset som fortsatt står i Engesund i dag. Kleppeslekta kjøpte stedet i 1910 og drev butikk 1939-1974. Jeg har en lang og hyggelig prat med Astrid, som er født og oppvokst her og eier brygga der Antares får ligge. Slekta er tydeligvis driftig og samarbeider godt om det historiske stedet. Storfamilien driver lakseoppdrettsanlegget som ligger i utløpet av sundet, og de har 100 sauer med hovedformål å holde vegetasjonen i sjakk. Tidligere var de voldsomt plaget av den hurtigvoksende sitkagranen som så velmenende ble plantet på kysten etter krigen, med offentlig støtte. Øya grodde fullstendig igjen, før de på nytt fikk offentlig støtte til å hugge den helt ned. Terreng og vegetasjon er nå blitt fin for små fotturer. Vi finner en fantastisk utsikt fra øyas høyeste punkt på nordspissen. Der skuer vi rett ut i ”Englandsnaustet”.

Det settes mye stygg hekksjø gjennom leia i Engesundet. Kanskje noen skippere på store ”stikkpiller” tror man blir ekstra stor og sterk av å trykke gasshendelen i bunnen?

Fredag 29/7 Engesund–Færavågen, vest på Tysnesøya 7 nm   

En fin soldag, med kuling ute i havet. Vi kjører østover Selbjørnsfjorden og inn det vakre sundet mellom Reksteren og Tysnesøya. Der legger vi oss på svai i Færavågen. Når vinden øker ytterligere utover ettermiddagen har ikke skippern ro nok til å forlate skuta. Vågen er temmelig dyp og skrekken er at ankeret skal gi seg. Likevel koser vi oss med bading og fisketur i nærområdet.

Lørdag 30/7 Færavågen - Bergen 31nm

Enda en dag som starter med tåkeskyer. Sola brenner det av ut over dagen, og vi er heldige og får smake sommervarme. Langs leia nordover til Bergen ser vi mange som koser seg med endelig å kunne bruke sine minimalistiske tekstiler. Vågen er nesten fullpakket med båter og vi må ta til takke med å ligge utenpå en seilbåt som nr 3 fra brygga. Det er leit å stenge for sola for seilbåten, men havna er travel og ingen båter kan forvente å bli uberørt av utenpåliggende båter. Den franske seileren som ligger innerst med sin store Hallberg-Rassey er skrekkslagen når Antares langsomt siger inn på båten utenfor. Matrosene er allerede blitt erfarne og gjør jobben feilfritt. Franskmannen ber meg nekte flere båter å ligge utenpå Antares. Han er redd for presset på skutesiden, men det går bare minutter etter at jeg har gått i land før det ligger tre nye båter utenpå. Da henges det opp plakater (på engelsk!) med instruksjoner til de som må passere båten hans. Heldigvis er folk  omtenksomme og forstår at utlendingen er vant til velregulerte havner i Sør-Europa, hvor havneavgiftene er 5-10 ganger høyere.

Søndag 31/7 Bergen       

Kollega Livar mønstrer på. Et par timer seinere kommer yngste sønn, Håkon, med toget fra Oslo og mønstrer på. Herlig for skipperpappa å se igjen sin Tromsø-student, og gledelig gjensyn mellom de tre fetterne. Gutta går  på museum for å få en dose innføring i norsk historie. Det er blitt mye folk og bagasje som gjør det litt trangbodd om bord, men gutta er ikke kravstore.

Mandag 1/8 Bergen - Eivindvik 41 nm   

De fire båtene som ligger utenpå Antares er varslet om avgang kl 0900. Alle våkner i tide og det blir en prikkfri fralegging, med blide fjes og utveksling av hyggelige reisehilsner mellom alle båtene. Eivindvik gjestehavn er like trivelig som sist Antares var på besøk, for nøyaktig 1 måned siden. Matrosene Håkon og Arne er to sprekinger som stimuleres av den vakre naturen. De monterer fjellsko nederst på underekstremitetene og legger i vei østover mot det historiske Gulatinget. Etter en stund kan vi fra Antares akterdekk observere to fjellgeiter på den høyeste toppen over havna.

Tirsdag 2/8 Eivindvik–Balestrand (kr 175 inkl strøm) 56 nm   

En nydelig dag når sola får svidd av skydekket. Er spent på hvordan Sognefjorden kan kjøres mest mulig økonomisk. Vi starter når sjøen flør inn fjorden, og har ca 1 knop i hekken. Når fjorden smalner, kompenseres både flo og medvind av en konstant strøm som går ut fjorden. Ikke underlig, så mye som det har regnet i sommer. Strømmen synes å være 1-2 knop og forårsaker skarpe bølger. Selve seilasen inn fjorden kan tenderer til å være kjedelig, men gutta om bord vet å nyte muligheten til å sove framme på bakken, i sol-sofaen på Antares. Havnevert Arvid møter Antares på kaia i Balestrand. Det er en fin service av kommunen å oppgi telefonnumre for å få tilvist kaiplass. Imidlertid lider havna i Balestrand, som de fleste i Sognefjorden, av lite skjerming. Dybden stuper 20 meter utenfor kaikanten, og da er det krevende å bygge molo! Det er regn i sikte og vinden øker fra SØ. Bølger slår opp fra dypet og gjennom den åpne brygga. Fortøyningene forsterkes, men Antares hugger så kraftig at det en stund er farlig å forlate båten. En uvant opplevelse, selv om sjøen roer seg etter noen timer.

Eier og skipper på yachten "Philosophy" (136 fot), Einar fra Flekkefjord, stikker bortom Antares for en kveldsprat. Om bord har han 9 russiske passasjerer og nesten det samme antall mannskap. Denne gangen er  passasjerene både høflige og hyggelige, forteller han. Båten er tatt hjem til Norge etter flere år med chartertrafikk i Middelhavet, hvor utviklingen er temmelig negativ. Så nå kan han ganske enkelt kombinere litt ”skipperjobbing” i ny og ne, med sitt daglige (og kanskje enda mer inntektsgivende) virke hjemme i Flekkefjord.

Livar mønstrer av og kjører bil inn til gården sin i Vetlefjorden. Nevøene Arne og Ole mønstrer av for å ta nattbussen til Oslo.

Onsdag 3/8  Balestrand–Vetlefjorden 7 nm   

Antares tøffer inn i Vetlefjorden der Livar har lånt fjordens eneste kai for Antares. Her er fjell og isbre på alle kanter og en nydelig natur. Vi går fottur i deilig og mykt fjellterreng på Gaularfjell, og tilbake om bord bader vi i grønt og friskt fjordvann.

Torsdag 4/8 Vetlefjorden       

Dagens plan er å gå en topptur fra Balestrand og opp til Tjuatoten (1098 moh). Det er selvsagt bratt, men vi følger en godt merket sti uten noe krevende klatring. Skipperflesket renner av i strie strømmer, lår og leggmuskler eser, og syn og sinn stimuleres. Dette gjør godt! Nær toppen møter vi både et ungt spansk par med vonde knær og forventninger om varmere vestnorsk klima,  og en blid og fornøyd tysk familie med store og små som jubler rundt varden på toppen. Menneskelige kontraster! Dagens middag på Antares er nydelig hvalbiff fra Fedje, akkompagnert av et glass rødvin. Etter måltidet slukner skippern momentant.

Fredag 5/8 Vetlefjorden–via Balestrand – Hardbakke i Solund

(kr 150 inkl strøm) 66 nm   

Håkon kjøres til hurtigbåten i Balestrand, som bringer han til Bergen og en privat musikkfestival sammen med studiekamerater fra Tromsø. Enda en vemodig avskjed med en sønn som har fått litt sjøliv inn med morsmelka. Børen ut Sognefjorden er perfekt i dag. Medvind, medstrøm og riktig tidevann gir drøyt 2 knop gratis, så marsjfarten blir 10-11 knop. Yr.no har fulltreff med værmeldingen, nesten på minuttet. Når kursen legges nordover og inn sundet mot Hardbakke, blåser det opp. Tilleggingen i den ganske trange havna byr på spenning. Fraktebåten fra Vestfrakt bakker ut mot Antares i det trange havnebassenget samtidig som jeg forbereder tillegging til den eneste ledige kaia. Men der er det en liten båt som tar mye plass ved være fortøyd på midten. Jeg bakker helt inn til kaia og klarer å gjøre fast en tamp. Deretter må det jobbes hard før båten er manøvrert, lirket og dratt inn, med en noen centimeters klaring i baug og hekk. Ingen gode hjelpere dukker opp før det meste er gjort, men da kommer en kar bort og beklager at han ikke hjalp til. Han var så sikker på at jeg hadde mannskap på en så stor båt. Eieren av båten som nå ligger under baugen til Antares, kommer etter hvert ut fra kroa som ligger in til kaia. Han er ikke overrasket, for han forteller at han har sittet i vinduet og sett på tilleggingen! Antares lekker som en sil fra skaden akter styrbord. Den ”maures” og blir tettere - enn så lenge.

Lørdsag 6/8 Hardbakke       

Tar en tur med jolla de 2-3 nautiske milene ut til Stokkevåg, som jeg har så gode minner fra på langturen med Doffen i 2006. Stedet er like praktfullt, men ikke et menneske er å treffe. Ved fotografering på en brygge, blåser kameraet ned i fjæra og lider drukningsdøden. Pocketkameraet fra Doffen-tiden i 2006 hentes fram, og det lever!

Søndag 7/8 Hardbakke       

Under morgenkaffen på akterdekket hører jeg en skvaldrende gåseflokk. Høyt oppe ser jeg en meget uryddig forsamling som driver treningsflygning. Ganske snart bryter de av fra sin sydlige kurs mot Sognesjøen og vender tilbake mot land uten å lykkes i å danne plogformasjon. Kanskje er dette et varsel også til meg om at høsten nærmer seg og at turen bør avsluttes? Kalenderen tas fram og jeg titter på værmeldingens langtidsvarsel for de kritiske strekningene hjemover rundt Jæren og Lista. Det er mye vind i vente, og jeg må tenke nøye på hvor og når ferden skal gå de neste dagene.

Jeg sykler vegen vestover Sula-øyene i den helt spesielle og vakre naturen her ute. På avstand ser man mye bart fjell. Litt nærmere ser man at det er den spennende og ”levende” bergarten konglomerat. På hjemturen stanser jeg ved å anlegget til Steinsund Marinesenter. Hallstein som eier stedet sammen med sin tyske kone, pusler med båter og brygger sammen med datteren Sofie. De leier ut hytter og båter til fisketurister. Mens jeg prater med dem driver to tyskere med filetering av dagens fangst i et flott tilrettelagt anlegg. Båten Strålau-II bruker Hallstein både som fritidsbåt og arbeidsbåt når han bygger eller restaurerer bryggeanlegg.

Sofie er mest opptatt av at jolla skal gå fortere så hun kan utkonkurrere nabogutten. Hun har derfor funnet ut at bikkja må sitte foran i baugen og pappa har måttet lage en forlenger til gasshåndtaket for ytterligere å få vekta framover.

På kveldens jolletur oppdager jeg flere små og umerkede blåser til tegner, midt i den smale og strømsterke leia under Steinsundbrua. Jeg tenker med skrekk på muligheten for å få tauet i propellen og skadepotensialet for båter, og stanser for fotografering. Når jeg kommer tilbake en stund seinere, er tegnene flyttet. Noen har sett meg, og tenkt seg om!

Mandag 8/8 Hardbakke-Kleppestø 46 nm   

I dag havnet jeg i Kleppestø istedenfor i Bergen, 2 nm unna!

Når Antares har putret på lavt turtall gjennom alle de trange sundene i Austerheim og Lindås så trenger de to Detroit motorene å bli ”blåst rene”. Den relativt store og brede Byfjorden egner seg for litt fart, så spakene blir dyttet framover, blå eksos blir synlig, og totaktsmotorene ”hyler” slik de skal når de koser seg. Etter et kvarter skvetter jeg av lyden fra en alarm på styreposisjonen. Jeg har selv montert alarmene på oljetrykket, kjølevannstemperaturen og reserve lensepumpa, men klarer ikke i befippelsen å skille hvilke av alarmene som er utløst. Instrumentene viser ikke unormalt og kameraet nede i båten viser ikke urovekkende vannstand. Jeg stanser og skrur av motorene for å være sikker på at en evt kritisk feil ikke skal på ødelegge noe, og for å få ro til å finne feilen. Finner raskt ut at reservelensepumpa har hengt seg opp og at motorene er i orden. Men jeg får ikke start på motorene igjen! Mistanken jeg fikk for et par dager siden om svekkede startbatterier, er nå bekreftet. Kaller opp redningsskøyta Kr G Jebsen for å høre om den kan være klar dersom det blir fare for at båten driver på Norhordalandsbrua. De har ikke andre oppdrag og setter i marsj mens jeg ser at Antares driver faretruende fort i bekymringsfull retning. Diverse batterier  blir omkoplet mens redningsskøyta legger bi som sikring, og motorene starter. I det kokvarme motorrommet renner svetten i strie strømmer ned på brilleglassene, akkompagnert av private ytringer. Inne i hodet er heldigvis temperaturen termostatstyrt, for det er meget viktig å holde roen og ikke å gjøre feil med den farlige likestrømmen. Maskinist Kalle på redningsskøyta, gjenkjenner Antares. (På min første langtur med Antares t/r Nord-Norge i 2009, ga han dykkerassistanse fra samme redningsskøyte når en propellaksling sviktet sør for Bergen). Blir invitert av skipper Edvin til å bli med til deres havn på Kleppestø for å få litt mer hjelp. Der blir jeg først invitert om bord til å spise middag, så gir de meg to store, utrangerte startbatterier som fortsatt er i brukbar stand, og så hjelper styrmann Jarl meg med å bære og montere ”beistene”. Dermed er også ryggen min berget. I tillegg får Antares ligge over natta på kaia deres. Fantastisk service!

Tirsdag 9/8 Kleppestø–Strandvik i Fusa 33 nm

Kuling. Fyller diesel  på Esso i Os for kr 8,18 pr liter (med vanlig kortrabatt). To fulle tanker skal nå holde til resten av turen til Oslo! Tar turen bort til Strandvik hvor noen av sommerens nye bekjentskaper tilbyr trygg havneplass i den kraftige vinden. Sølvi og Sverke (”Elyana”) viser en herlig gjestfrihet, bespiser meg og viser meg rundt på sine kjære og flotte plasser i Fusa! I morgen går turen videre i retning hjemover. Værmeldingen for helga og neste uke er utfordrende, og jeg ønsker ikke enda en ”ommøblering” av Antares på de lange åpne strekningene rundt Jæren og Lista.

Onsdag 10/8 Strandvik–Tananger 83 nm   

Fin seilas over Bjørnafjorden, sørover Lukksundet, ut Hardangerfjorden, over Sletta (som ikke hadde lagt seg etter kulingen), rett forbi Haugesund og ”Fyllajazzen”, sørover Karmsundet, over Boknafjorden og inn til fredelige Tananger, som byr på ei rød kveldssol synkende ned under et blankstilt hav!

I morgen går turen nye 83 nautiske mil, til Farsund, med god værmelding.