I høyt tempo mot en langsommere fremtid?

Atle Knutsen

Redaktør i Båtmagasinet

Min horisont: Det hjelper å se i bakspeilet når man skal danne seg en oppfatning om hvordan fremtiden kan komme til å se ut. Om man deler fritidsbåtlivet inn i epoker på tyve år, ser man noen tydelige utviklingstrekk i løpet av de 60 årene det moderne fritidsbåtlivet har blomstret i Norge. Motorteknologien som til enhver tid har vært tilgjengelig, har alltid definert utviklingen i den enkelte epoke.

Da glassfiberen tok over som byggemateriale fra rundt 1960, åpnet det muligheter til produktutvikling, formtilpassing og masseproduksjon som få år tidligere hadde vært umulig.

Båtmagasinet 11 er nå tilgjengelig

Denne artikkelen er fra Båtmagasinet nummer 11/2021. Du kan lese hele bladet på nett eller i app. Er du abonnent har du tilgang til bladet på nettbrett/smarttelefon.

Se bladet og arkivet til andre utgivelser her.

Men motorene hang igjen i tresnekkenes tidsalder. De nye plastsnekkene hadde samme hydrodynamiske utforming som sine forløpere i tre – inntil lettere, serieproduserte motorer fra bilindustrien med et mer gunstig forhold mellom vekt og effekt ga produsentene helt nye muligheter til å bygge båter for større fart. Dermed gjorde halvplaneren sitt inntog.

Lenge definerte et begrenset utvalg bensin- og dieselmotorer designutviklingen blant nordiske båtprodusenter. Introduksjonen av Aquamatic-drevet i 1959 i kombinasjon med lette, bensindrevne motorer åpnet nye markeder. Og da Volvo Pentas kompakte dieselmotorer i 40-serien kom på markedet i 1977, dannet de grunnlaget for nye generasjoner av planende familieturbåter.

At Jim Wynne - samme mann som oppfant Aquamatic-drevet – og grunnleggeren av Coronet Boats, Ole Botvedt, krysset Atlanterhavet i 1958 med en båt med utenbordsmotor, markerte et vendepunkt for påhengerens dårlige rykte. 40 år senere, rundt år 2000, var en æra over da firetakts utenbordsmotorer mer eller mindre utraderte innenbords bensin og diesel i dagsturbåtene. Den utviklingen var drevet av innskjerpede krav til utslipp, og har akselerert de senere årene.

Teknologi skaper marked, og marked skaper teknologi. Modellutviklingen i fritidsbåtbransjen har siden starten vært drevet av motorutviklingen. De båtprodusentene som ikke forholdt seg aktivt til endringene og fornyet modellene sine i takt med motorutviklingen, er borte.

Nær 70 år etter at Herbert Waarum støpte Norges første plastbåt i 1953, står vi trolig ved det største veiskillet i fritidsbåtens historie. Den alternative fremdriftsteknologien som i dag er tilgjengelig, har ført båtbransjen tilbake til plastbåtens barndom med hensyn til potensialet for fart og rekkevidde – og båtprodusentene ser inn i en uklar krystallkule. Hvor motorteknologien er på vei denne gangen, er det ingen som kan si noe sikkert om – annet enn at utviklingspresset er stort, og at teknologien henger etter.

At vi om tyve år konstaterer at båter med 450 hester på hekken og som hadde et fartspotensiale på 50 knop tilhører et tilbakelagt kapittel i fritidsbåthistorien, følger jeg meg ganske sikker på.

Med det ønsker jeg alle våre lesere en riktig god jul, og på gjensyn i 2022.

Atle Knutsen

Redaktør