Min horisont
Sjekte eller sjøens Tesla?
Mens vi venter på sjøens Tesla, kunne vi antakelig ha redusert klimagassutslippene vesentlig om flere kjøpte seg en trekogg med 8-hester Sabb.
Min horisont: Den 12. juli i år kunne NRK rapportere at Olav Elvestuen i Venstre mener at teknologien er god nok til at alle nye fritidsbåter skal være elektriske om ni år.
Elvestuen har åpenbart en krystallkule som er klarere enn den vi titter inn i. Om alle nye fritidsbåter som selges i 2030 skal ha elektrisk fremdrift, så betinger det at det finnes batterier og fremdriftsløsninger som kan settes inn i alt fra planende 50-fotere til åtte meters daycruisere med 300 hk utenbordsmotorer. Det er neppe en realitet om ni år. Et slik skifte forutsetter en teknologisk revolusjon med hensyn til batterier, hydrodynamisk design og båttyper som sannsynligvis er langt utenfor rekkevidde for en båtbransje med lav resultatmargin selv i gode tider.
Så lenge det teknologiske gjennombruddet på batterisiden uteblir, er det populisme å spå at alle nye fritidsbåter vil være eldrevne om ni år. Ser man i bakspeilet, er elbåtene omtrent på stedet hvil med hensyn til rekkevidde og fartspotensiale i dag sammenlignet med hvor de var for ti år siden.
Så lenge det teknologiske gjennombruddet på batterisiden uteblir, er det populisme å spå at alle nye fritidsbåter vil være eldrevne om ni år
Atle Knutsen
Selv om livssyklusen på en fritidsbåt stadig blir kortere på grunn av endringer i preferanser og livsstil, er den fortsatt vesentlig lengre enn livssyklusen til en bil. Scand 29 Baltic gikk over i historien for noen år siden, men den er fortsatt et aktuelt eksempel på en båtmodell som med mindre justeringer var i markedet i rundt 40 år. Viknes 1030 oppleves fortsatt som moderne, over 20 år etter at den ble lansert. Det er ikke utenkelig at den i en oppgradert versjon fortsatt er i produksjon i 2030. For modellenes lange livssyklus er selve basisen for at båtprodusentene overlever. Dersom alle nye fritidsbåter om ni år skal være eldrevne, så innebærer det at stort sett alle lønnsomme båtprodusenter i Norden må skrote sine modeller og begynne på nytt – med mindre det kommer batterier som kan lagre nok energi til at en båt kan gå i plan i flere timer i strekk. Det er per i dag ikke engang teoretisk mulig.
Båtmagasinet 9 er nå tilgjengelig
Denne artikkelen er fra Båtmagasinet nummer 9/2021. Du kan lese hele bladet på nett eller i app. Er du abonnent har du tilgang til bladet på nettbrett/smarttelefon.
Det er et slående paradoks at majoriteten av de elbåtene som lanseres kommersielt, og som skal erstatte de fossildrevne modellene som Elvestuen vil til livs, har futuristiske design med «best før»-dato inngravert. Både for båtbransjen og miljøet er produkter med kort livslengde «bad business». Hvor holdbare batteripakkene i en elbåt som brukes 30-50 timer i året er over tid, gjenstår å se.
Hadde etablerte båtbyggere sett noen realistiske muligheter i å konvertere sin modellportefølje til elektrisk fremdrift, så ville de utvilsomt ha begynt allerede. Innenfor en overskuelig tidshorisont, er det imidlertid lite som tyder på at prisene på elbåter vil bli billigere enn cirka det dobbelte av en vanlig familiebåt. Uten insentiver vil salget av elbåter være prisgitt mekanismene for tilbud og etterspørsel, og med dagens elbåtpriser befinner Elvestuens ni-års mål seg langt bak horisonten.
I den samme reportasjen i NRK hvor Olav Elvestuen kommer med sine spådommer, uttaler forskningsleder Anders Valland i Sintef Ocean at selv om en elektrifiserer hele verdens fritidsbåtflåte, vil det ikke bety noe som helst med tanke på klimagassutslipp.
Så hva med å redusere fart og utslipp ved gjenbruk? Hvorfor må vi kjøpe nye båter for å få ned klimagassutslippene når det allerede finnes saktegående båter som aldri har vært langt unna nullutslipp? På sidene 50-54 i denne utgaven skriver vi om en tresjekte fra 1967. Det saktegående skroget sklir gjennom vannet nesten uten bølgemotstand. Snekkas slektsbånds går direkte tilbake til vikingskipene som allerede for 1100 år siden ble ansett for å være «fylogenetisk» ferdig utviklet, ifølge Jon Winge i boka «Trebåter» fra 2012. Den ensylindrete Sabben i Rogers kogg kan gå en hel sommer på så lite diesel at eieren sannsynligvis kunne ha kompensert utslippet med å kjøpe litt mindre biff. Og når båten er oppbrukt om 20-30 år, så er det stort sett eik, furu og linolje som skal resirkuleres. En slik tanke er naturligvis ren utopi.
Visse veier sies å være brolagt med gode forsetter. Tiden vil vise om de som velger sjøveien og starter i ei sjekte med 8-hester Sabb, vil bli forbikjørt av dem som ventet på sjøens Tesla.
