Feil fokus på sjøsikkerheten

I mai så jeg spor av oljefilm på vannet bak båten. Den ble tatt på land, styresylindere, styreslanger, trimsylindere, trimplansylindere og drevolje ble sjekket. Alt i skjønneste orden. Oljefilmen tiltok uten noen åpenbar årsak. En av de heteste dagene i juni forsvant styringen i løpet av noen minutter, og rundt båten lå det en oljefilm. Jeg kom meg til land ved å styre med baugpropellen. Feilen lå skjult for øyet, og kunne ikke vært oppdaget på en av de årlige servicene som båten har hatt siden den var ny. Service på båt er nemlig ikke det samme som service på bil. Bilverkstedene har et system der slitedeler skiftes preventivt etter et visst antall kilometer. Slik er det i liten grad for båtmotorer. Dermed er det opp til båteieren å holde oversikt over hva som er skiftet når, enten eieren gjør det selv eller på et verksted. Den eneste kilden til denne informasjonen er gamle fakturaer, eller i beste fall en logg som båteieren fører selv. Resultatet er at visse deler aldri sjekkes, og at vi kjører til det stopper. Henimot halvparten av den norske fritidsbåtflåten er 20 år eller eldre, og mange av dem har trolig et stort behov for vitalt vedlikehold.

Mens båtindustrien stadig presenterer nye, digitale løsninger som skal sørge for alt fra TV på kartplotteren til elektronisk ankring, opplever jeg at infrastrukturen i den delen av båtbransjen som skal vedlikeholde all denne teknologien ikke er på høyde med utviklingen. Båtindustriens vilje til å utvikle teknologi fremstår som mye større enn modenheten i apparatet som skal håndtere ettermarkedet.

Nettopp derfor er det fortsatt i stor grad opp til båteieren å forsikre seg om at den teknologien som finnes ombord får det vedlikeholdet den skal.

I sommer har Sjøfartsdirektoratet fremmet krav om høyhastighetskompetanse og automatisk nødstopp i båt. En rekke organisasjoner tar til orde for at farten på sjøen må ned. Sjøsikkerhetsarbeidet har et overveldende fokus på fart, redningsvest og promille. Men behovet for til enhver tid å sørge for at båten er i sjødyktig stand rent teknisk, er sørgelig underkommunisert. Båtførerens kunnskap om enkel krisehåndtering, er sjelden eller aldri et tema.

For enten vi mister styringen eller fremdriften, så må vi ikke miste hodet. Det hjelper lite med et elektronisk anker når det eneste som kan hjelpe deg er et skikkelig anker og noen titalls meter med tau – det mest analoge som fins. I slike situasjoner er det en stor fordel å ha erfaring nok til å vite at et anker kan gi deg tid til å påkalle hjelp, eller løse problemet selv.

Min gode venn ferjeskipperen og fiskeren gjentok gjennom hele vårt vennskap: «Det viktigste du har ombord er en pøs og et skikkelig anker.»

Fortsatt god, trygg båtsommer!

Atle Knutsen

Redaktør i Båtmagasinet