Kjøremaskiner med finslipte detaljer

Den finske produsenten går som vanlig sine egne veier og har også klart å holde kontroll på kostnadene underveis. Startprisene for begge de to hovedutgavene har havnet under halvannen million kroner. 

Axopar 29 kommer som åpen Sun Top og som XC Cross Cabin styrehusbåt, og begge kan utstyres med en rekke forskjellige motoralternativer. Men skrogene er identiske - og skrogene er gode. Litt høyere baug med mer bæring gir litt tørrere gange enn for 28-modellen, uten å forlate de slanke, hvasse linjene og den nærmest vertikale baugen. Også markedet tror på Axopar, per i dag er det faktisk ikke mulig å få levert Axopar 29 XC Cross Cabin til Norge i 2024.

Tross typebetegnelsen er ikke nyhetene stort lengre enn utgående Axopar 28, og bredden har kun vokst noen få centimeter. Likevel føles 29 som klart romsligere enn forgjengeren. Det ligger mye godt designarbeid for å oppnå dette, og en del «origami-detaljer» som trappetrinnene i forlugaren fyller flere funksjoner. Ofte kan slike løsninger bli vel smarte varianter som fungerer best på designerens datamaskin, men Axopar har tatt tilstrekkelig høyde for brukervennlighet og ikke minst robusthet. 

Pulpit-bøyler mangler

Den fremste tredjedelen av de to variantene er identisk. Et lite fordekk gjør i utgangspunktet ombordstigningen enkel fra baugen - og dekket dytter også u-sofaen noe akterover slik at det er god sitteputedybde og rikelig beinplass ved sitteplassene. Rause, myke rygglener er montert på relingen, og med to puter kan sofaen bli til en stor solseng. Under benkene er det dugelig med oppbevaringsplass, og lukene er svært lettbetjente takket være solide, gripevennlige låshåndtak i underkant. 

Alt bra så langt, men Axopar burde nok tenke litt mer på at ikke alle båtkjøpere er i sin første ungdom. Pulpit-bøyler mangler og det ingen vei utenom å tråkke på putene for å komme seg ned på dekket med ankomst fra baugen. Ettersom båten er såpass lang er det ikke mulig å entre båten via badeplattformen i de fleste havner med utriggere. Dessuten er relingene ganske høye. Både gode pulpit-bøyler og en sideport ville vært nyttige supplementer. 

Ankeret henger utsatt til for «nordiske» fortøyningsvaner i uthavner. Det utgjør også en sikkerhetsrisiko i tilfelle feiltrinn ved ombordstigning, men disse momentene er noe de fleste internasjonale båtbyggere ignorerer.

Skjulte rom som duger

Innredningen på fordekket kompletteres med en forovervendt «sofa» i forkant av vindskjerm eller overbygg. Under er det et kombinert toalettrom og bagasjerom som nås ved å løfte opp en stor luke med benkesetene fastmontert. Heldigvis blir løftejobben forenklet av kraftige luftfjærer. Nedstigningen krever litt teknikk med de asymmetriske trappetrinnene og vasken er innfelt i skottet. 

Videre duger krypinnet også som en temmelig brukbar lugar med et putesett som leveres som ekstrautstyr, da neppe ikke i kombinasjon med toalettfunksjoner.

Lugaren har god lengde, men blir litt innestengt når luken lukkes. Rikelig med sotete skylights i taket og et speil i bakkant av lugaren hjelper mye på tendenser til klaustrofobi. Men Axopar burde kombinert håndtaket på innsiden med en innebygget låsknapp. Om lugaren må evakueres lynraskt - for eksempel ved brann – kan den lille låsemekanismen nederst bli litt vrien å få opp, særlig om panikken setter inn.

Vestlandsbåt med krutt i hekken

Fra lugaren og akterover skilles utgavene. Cross Cabin er en typisk styrhusbåt med fine sideganger der skulpturerte relinger gir lettvint forflytning, godt hjulpet av integrerte gripehåndtak langs hyttetaket. Forbilledlig løst! 

I akterkanten av overbygget kan Axopar levere en «wet bar» med vask, kjøleboks og skapplass, og her er det også plass til et løst kokebluss eller en liten grill. Men dette stjeler en del av dekket, som til tross for sitteputer helt akter på begge sidene av relingene neppe blir båtens viktigste oppholdssted. Sportsfiskere som fortrekker å fiske fra akterdekket får fortsatt god plass og kan hvile seg på sitteputene i rolig sjø, men dette er ingen dedikert fiskebåt. 

Under putene er det praktiske rom for fendere, motoren er omkranset av badeplattformer og en staut vannsportbøyle gir god sikkerhet som reling. Også under akterdekket er det flere stuverom. 

Et minus var at båten tok inn en del vann over akterdekket ved bakking i litt bølger. Vannet rant kjapt ut igjen, men Axopar bør finne en løsning med gummiklaffer for å unngå dette. 

Kabinutgaven kan leveres med akterkabin i stedet for «wet bar». Da fungerer det løftbare taket av akterkabinen som en ekstra solseng, men selve akterdekket blir i praksis kun en forlengelse av sidegangene. Ifølge Axopar er det mulig å montere en kompakt «wet bar» under et av relingssetene som tillegg til vasken og kjøleboksen vi finner under de vendbare stolene inne i kabinen.

Fantastisk utsikt

Utsikten fra styreposisjonen er fabelaktig i alle retninger, godt hjulpet av negativt frontvindu og matt, refleksfri overflate på toppen av dashbordet. Førerplassen er rett og slett eksemplarisk, med god ergonomi, fine justeringsmuligheter og tiltbart ratt. Skyvedørene kan derimot ikke settes på «gløtt» for bedre ventilasjon, eneste låsemulighet er når dørene er fullt åpne eller helt lukket. Kanskje kan Axopar montere en eller annen form for friksjonslås her? 

Akterbenken i styrehuset har meget god plass for to og bra plass for tre, og man sitter godt – bortsett fra at det er langt ned til dørken og ingen fothvilere. Kun for de aller høyeste blant oss vil beina rekke ned til dørken. Det er en mangel Axopar har notert seg. En mindre detalj som bør fikses er å få på plass et gripehåndtak i høyde med vindusposten. Det eksisterende håndtaket er lavt montert og passer best for barn. I en båt med såpass store fartsressurser må alle om bord både kunne holde seg fast på en god måte og ha skikkelig beinstøtte. 

Romslig akterlugar

Med såpass brede gangveier blir ikke hytten voldsomt stor, og selv om skyvedørene åpner med bra bredde kan det være litt trangt å komme inn til «baksetet» med bagasje i bag eller på ryggen. Fem centimeter ekstra åpning hadde ikke skadet.

Under sittebenken i bakkant er det nok et romslig stuverom på «wet bar»-utgaven, for akterkabinversjonen blir dette den åpne inngangen til sovesal B. Lugaren entres ved å vippe opp den ene siden av benken. Dette er en enkel, men fullverdig lugar for to velvoksne mennesker. Selv om Axopar ikke markedsfører skjærgårdskrysseren som en bobåt har kabinutgaven gode overnattingsmuligheter. 

Begge utgavene kommer med soltak som standard. Det er stort og lettbetjent, og gir kjapp tilgang til takbøylene, men det er ikke helt lufttett. Axopar har ikke planer om å tilby faste tak eller glasstak. 

Åpen moro på sjøen

Sun Top er naturligvis en helt annerledes båt for andre bruksområder. Også den åpne utgaven har den smarte kombilugaren forut, men videre akterover har Sun Top en lav, sveipende vindskjerm, separat tak på bunnsolid, pulverlakkert aluminumsramme og en romslig, komfortabel u-sofa bak de vendbare førerstolene. Da er det sitteplass for åtte rundt bordet – om det hele da ikke innredes som én, gigantisk solseng. Sun Top byr på mange innredningskombinasjoner og kan lett tilpasses turens aktuelle behov. Båten kan også leveres med «wet bar» i stedet for akterbenk. Axopars «modulære» tenkemåte gir både båtbygger og kunde mange muligheter.

Som for kabinutgaven fremstår alle detaljer som påkostete og gjennomtenkte, og også i høy fart er denne båten deilig fri for knirk, skramling og slag. 

Langlegget sportsbåt

Vi prøvekjørte flere utgaver av båtene med ulike motoralternativer, både en enkel 400-hester og doble 200-hestere, men ettersom sjø- og vindforhold var svært ulike de to testdagene blir det vanskelig å sammenligne målingene direkte. 

Begge motoralternativene hadde autotrim, systemet fungerte så godt at det ble stående på. Og båtene er en drøm å kjøre, stillegående og lettkjørte, og ligger nesten flatt på sjøen. Planingsterskelen er der, men merkes knapt.

Skroget er kraftig steppet. Det er ikke noe å være urolig for, ikke med mindre føreren bevisst prøver å gjøre sitt aller verste under kjøring, med ekstreme svinger i høy fart og tung sidesjø. I praksis påvirket hverken krappe småbølger eller store dønninger skrogets myke, men faste grep på sjøen. I sakte fart er dessuten kursstabiliteten imponerende og den smidige motorkontrollen og dype kjølen gjør finmanøvrering lett, også uten å bruke baugpropell.

Fleksibel marsjfart 

Toppfarten ble 48,5 knop med 400 hk for den åpne utgaven og selv i så høy fart er båten stabil og forutsigbar. Men forbruket krøp da opp mot 2,7 liter per nautisk mil. Selv fant vi båten aller mest komfortabel i ganske moderat hastighet. Fartsområdet 28–35 knop er et «sweet-spot» for lange strekk, da går skroget silkemykt, motorstøyen forsvinner nesten og fartsvinden er moderat. Men det er ikke så mye å spare på å senke farten mer, forbruket på moderat og mellomhøy marsjhastighet ligger på 1,6–1,8 liter per nautisk mil.

Støyen ble ikke målt grunnet en del uforutsigbar skvalpesjø, men for begge båtene er lydnivået subjektivt vurdert lavt, særlig i marsjfart. Den tisylindrete 400-hesteren har et mer markant støybilde enn V6-motorene, men motoren er naturlig pustende og plager ikke mannskapet med hyling fra turbo eller kompressor.

En eller to motorer?

Mercury Verado 400 er uansett nærmest en racing-maskin som krever mye turtall og aktiv kjøring. Kabinbåtens dobbeltinstallasjon med to 200 hestekrefters V6-maskiner føltes smidigere og mer fleksibel på lav fart, med stort dreiemoment og et enormt grep fra to propeller. Forbruket er sammenlignbart med enkeltinstallasjonen, og den ekstra vekten akter er ingen plage. Det gjør modellen enda mer stabil og komfortabel som tur- og skyssbåt, til prisen av litt mindre rå sportslighet. Det er fullstendig opp til kjøperens preferanser å avgjøre motorvalget, men potensielle kunder som stusser bør prøvekjøre begge motorutgaver 

For de som kan leve med litt lavere toppfart er det mulig i utstyre båten med en enkel 300-hester, kanskje også 250-hester kunne passet for den åpne versjonen, selv om Axopar anbefaler 300 hester som minste alternativ. 

Familielikheten merkes

På sjøen er den åpne utgaven et hakk sportsligere enn kabinutgaven, den går litt lettere i sjøen og danser litt høyere på bølgene. Men forskjellene er overraskende små. Også denne båten er lettkjørt, velbalansert og smidig, men krever litt mer arbeid med trimplan og baughøyde for å unngå sprut inn i båten i sjøgang og sidevind. Og selv om Sun Top kan få en kalesje som tetter mellomrommet mellom tak og frontvindu, samt kalesjesidepaneler, er dette primært en båt for godværsdager og kortere turer der Cross Cabin er en ekte helårsbåt som også kan duge på lengre tokt. Men dette er ikke bobåter, og det er heller ikke produsentens intensjon. Axopar ville bygge en forfinet, oppdatert utgave av en modell som fortjent har fått et meget solid rykte. Og det har finnene klart.

Vår mening

Axopar 29 er en innertier for alle som er på jakt etter en rask, sjøsikker, lettkjørt, trygg og likevel ganske forbrukssnill båt for hyttependling, skjærgårdstokt og - for kabinutgaven - gjerne noen helgeturer. Dessuten er prisene slett ikke så ille. Vi har notert noen små ankepunkter ved de første utgavene, men slikt «rusk» blir, kanskje litt urettferdig, ekstra lett synlig nettopp fordi båten generelt er en så gjennomtenkt og moden konstruksjon.