Høyhastighetsulykken
Dårlig stabilitet årsak til kantring med Hydrolift X-27 SUV
Statens Havarikommisjon har nå kommet med en rapport som kritiserer stabilitetsegenskapene i Hydrolift X-27 SUV. Det er kantringen som skjedde under et høyhastighetsskurs i Kragerø i fjor høst som er undersøkt.
Statens Havarikommisjon slår fast at høy hastighet inn i sving - og så en fartsreduksjon som medførte en spinout med påfølgende kantring - var hovedårsaken til ulykken med Hydrolif X-27 SUV i Kragerø. Alle ombord ble liggende i styrhuset under vann, to personer bragt til sykehus. Kommisjonen mener kantringen trolig ikke hadde skjedd om fartøyet hadde hatt tilfredsstillende stabilitetsegenskaper. I rapporten omtales dette som et sikkerhetsproblem. Båten tilfredsstilte heller ikke kravene til CE-merking.
Tre X-27 SUV har kantret
Kommisjonens undersøkelser viser at da båten gikk inn i svingen og reduserte hastigheten, gikk baugen ned og hektet. Deretter løftet akterenden seg og båten spant rundt, før den bråstoppet i vannet og kantret.
Ifølge kommisjonen skal tre av de totalt 16 Hydrolift X-27 SUV som hittil er produsert ha kantrer under høy fart. Etter hva Båtmagasinet forstår er videre bruk av båtene stilt i bero til nødvendige utbedringer av stabiliteten gjennomført hos Hydrolift. Det arbeides nå med å legge inn ballast og justerer vektfordeling på de X-27 SUV som er levert har levert og designet vil bli endret på nye båter.
Tar rapporten på største alvor
Bård Eker i Hydrolift sier til Båtmagasinet i ettermiddag at han først og fremst er glad for at det etter forholdene går bra med de som var involvert i hendelsen i Kragerø. Han bekrefter at hendelsen i Kragerø var såpass alvorlig at selskapet, som et strakstiltak, valgte å sende ut en anbefaling om ikke å bruke X-27 SUV inntil videre.
- For oss i Hydrolift er sikkerheten til førere og passasjerer alltid vår øverste prioritet og enhver hendelse med våre båter er derfor noe vi tar på største alvor. Samtidig skal vi huske på at båtkjøring i høye hastigheter stiller store krav til fører, der det er viktig at man hele tiden tar hensyn til den aktuelle båtens ulike karakteristikker. X-27 SUV har et høyere tyngdepunkt enn båter uten førerhus, noe som også gjør at den oppfører seg annerledes i sjøen enn åpne båter, sier Bård Eker til Båtmagasinet.
God dialog
Han påpeker videre at Hydrolift har hatt en god og konstruktiv dialog med både Havarikommisjonen og Sjøfartsdirektoratet etter hendelsen i Kragerø.
-Vi setter stor pris på den prosess vi har gjennomført sammen med disse, der alle parter har jobbet for å sikre at ferdsel på sjøen, og spesielt når det gjelder manøvrering i høye hastigheter, kan foregå under trygge rammer der sikkerheten til de om bord står i høysetet, sier han og understreker videre at Hendelsen i Kragerø viser hvor viktig det er at førere av høyhastighetsbåter har riktig opplæring. H
– En balanseøvelse
– Som anerkjent båtbygger av hurtiggående båter. Hvilke refleksjoner gjør du deg i dag?
– Den nisjen av markedet der Hydrolift jobber vil alltid være en balanseøvelse mellom ytelser og fartsressurser på den ene siden og komfort og sikkerhet på den andre. Vi lykkes godt med å finne balansen mellom disse, men likevel er det bestandig slik at manøvrering av båt i høye hastigheter innebærer risiko, og det viktigste sikkerhetstiltaket vil alltid være at fører besitter tilstrekkelig kunnskap, erfaring og gode holdninger.
"Tilrår Sjøfartsdirektoratet"
Havarikommisjonen kommer i sin rapport også med anbefalinger til Sjøfartsdirektoratet:
• Tilrår Sjøfartsdirektoratet å gjennomføre revisjon av Hydrolift AS for å sikre nødvendig produksjonskontroll.
• Tilrår Sjøfartsdirektoratet å øke hyppigheten av revisjoner mot produsenter med særlig fokus på stabilitet.
• Tilrår Sjøfartsdirektoratet å gjennomføre tiltak som sikrer riktig uttesting av fritidsbåter som leveres med CE-merking.
• Tilrår Sjøfartsdirektoratet å gjennomføre tiltak slik at regelverket til CE-merkede fritidsfartøy har nødvendige krav til grunnleggende god stabilitet.
Sjøfartsdirektoratet: – Vi tar tilrådingene på alvor
– Opplever Sjøfartsdirektoratets Havarikommisjonens mange bemerkninger som kritikk? Vi retter spørsmålet til fungerende kommunikasjonsdirektør Helga Maria Sulen Sund:
- Vi tar dette som tilrådninger som skal følges nøye opp, med mål om å forebygge sjøulykker og bedre sjøsikkerheten. Sjøfartsdirektoratet jobber kontinuerlig med å bedre sikkerheten på sjøen. Når det kommer sikkerhetstilrådninger fra Havarikommisjonen, tar vi disse på alvor, sier hun.
- Dere anbefales å øke hyppigheten av revisjoner mot produsenter med særlig søkelys på stabilitet. Vil det bli gjort, og eventuelt hvordan?
– Sjøfartsdirektoratet vil ha en grundig gjennomgang og vurdering av samtlige tilrådninger og en eventuell økt frekvens av revisjoner vil vurderes.
– Kommisjonen mener det bør gjennomføres tiltak som sikrer riktig uttesting av fritidsbåter som leveres med CE-merking. Vil det bli gjort og eventuelt hvordan?
– Det er produsent som er ansvarlig for at regelverket er oppfylt for de båtene som produsenten velger å sette på markedet. Sjøfartsdirektoratet er tilgjengelig for veiledning om hvordan regelverket, inkludert de tekniske standardene, skal forstås. Sjøfartsdirektoratet driver også aktiv kursvirksomhet i samarbeid med næringen.
– Kommisjonens rapport fremhever spesielt en mangelfull sikkerhetsstandard. Vil Sjøfartsdirektoratet gjennomføre tiltak slik at regelverket til CE-merkede fritidsfartøy har nødvendige krav til grunnleggende god stabilitet?
– Det er allerede igangsatt arbeid for å bedre tekniske standarder som kan oppfylle grunnleggende krav for CE-merking. Det arbeides med at dynamisk stabilitet blir hensyntatt i stabilitetsvurderingene. Gjeldende stabilitetsstandard tar kun hensyn til statisk stabilitet. Produsenten må videre vise at båten er sikker å bruke og eventuelt sette begrensinger i bruken.
– Bård Eker i Hydrolift sier til Båtmagasinet at han har tolket og fulgt reglene og testet i henhold til slik de oppfattet at det skulle gjøres. Havarikommisjonen tolker lovverket annerledes. Det må med andre ord være rom for mistolkninger. Kommentar til det?
– Det overordnede regelverket er enkelt: Båter som tilbys skal være sikre i bruk, og produsenten har ansvaret for at så er tilfelle. De underliggende tekniske standardene må nødvendigvis være mer detaljerte og komplekse, all den tid det er komplekse produkter og problemstillinger de skal håndtere. Det jobbes likevel kontinuerlig med at de skal bli bedre, lettere å forstå og gi mindre rom for misforståelser, samtidig som de ikke skal hemme utvikling og innovasjon.
– Er Sjøfartsdirektoratet enig i at det kan være vanskelig å tolke regelverket?
– Det samlede regelverket for CE-merking er omfattende og komplekst. Det dekker alle typer fritidsbåter mellom 2,5 og 24 meter, ulike fremdriftsmetoder og byggematerialer. En må sånn sett ha innsikt og kompetanse for å forstå og etterleve regelverket.
– Hvordan kontrollerer Sjøfartsdirektoratet at regelverket blir fulgt?
– Regelverket for fritidsbåt har et markedsperspektiv. Sjøfartsdirektoratet fører tilsyn med båter som settes på markedet gjennom blant annet revisjon av produsenter, dokumentkontroll i forbindelse med import og inspeksjon av båter som tilbys for salg.
– Mye ansvar er delegert til teknisk kontrollorgan (TK). Vurderer Sjøfartsdirektoratet tiltak for å etterprøve TK, ut over dokumentkontroll?
– Sjøfartsdirektoratet forholder seg til regimet hvor utpekende lands myndighet følger opp de tekniske kontrollorgan som de har utpekt. Det finnes for tiden ingen tekniske kontrollorgan for fritidsbåt utpekt av Norge, men produsenter i Norge kan bruke alle slike kontrollorgan i EU/EØS.
– Er Sjøfartsdirektoratet enig i at det er det fysiske og konkrete produktet som må kontrolleres, ikke bare tilsendt dokumentasjon?
– Produsenten skal sikre at produktet er konstruert og produsert i samsvar med kravene i Forskrift om produksjon og omsetning av fritidsfartøy og vannscootere i Lovdata. Sjøfartsdirektoratets oppgave er å være tilsynsmyndighet for at dette regelverket blir fulgt, og at produktet skal være i samsvar med regelverket. Sjøfartsdirektoratet fører tilsyn med at forskriften følges gjennom dokumentkontroll, gjennomføring av revisjoner og inspeksjoner. I en viss utstrekning driver også Sjøfartsdirektoratet med kontroll av konkrete båter eller modeller. Dette er tilfellet i denne saken, svarer Helgs Maria Sulen Sund i Sjøfartsdirektoratet.
