Når båtbladene blir borte

Kommentar av utgiver Ole Henrik Nissen-Lie

I velmaktsdagene på 80-tallet kom Båtnytt ut i et opplag på 50.000 eksemplarer. Båtbransjen hadde en kanal for å for å annonsere nye produkter til mange mennesker, og båtfolket kunne hente inspirasjon og oppdatere seg på båter og utstyr.

Fra nyttår forsvinner magasinet. Det vil ikke lenger stå i butikkhyllene og minne folk på båtlivets gleder. Ingen abonnenter vil lenger få det hjem til inspirasjon for å planlegge sommerens båtturer eller få tips og råd om vedlikehold og sjømannskap.

Trenger hverandre

Dette er et tap for både bransje og publikum. For fire år siden var Båtliv på et medieseminar på

Boot i Düsseldorf, der Torqeedo-gründer Christoph Ballin holdt foredrag. Han så hvordan båtbladene mistet annonsekroner, og advarte mot en utvikling der båtjournalistikken ble borte. – Båtbransjen og båtbladene trenger hverandre like mye, og vi må finne nye måter å samarbeide på, var hans budskap.

Båtbransjen trenger noen som kan fortelle om nye produkter, noen som kan veilede publikum i valg av båter og utstyr, noen som kan formidle kunnskap om navigasjon og sjømannskap, noen som kan berette de gode historiene fra båtlivet, som gir folk inspirasjon og kunnskap til å dyrke denne fritidsaktiviteten.

Viktig informasjon

Nå haster det. Nyheten om Båtnytt føyer seg inn i en lang rekke av båtblader som er blitt borte de siste årene. I vinter forsvant danske BådNyt, slik at det nå kun er ett båtblad igjen i Danmark. Tidligere forsvant svenske Vi Båtägare. Og SEILmagasinet er det eneste uavhengige seilbladet i Skandinavia etter at Segling ble lagt ned i 2013. En tilsvarende utvikling finner vi for bilbladene.

Bil- og båtjournalister drukner i henvendelser fra bedrifter som vil ha omtale av sine produkter, men som ikke ønsker å annonsere for disse. Det er et regnestykke som ikke går opp. I likhet med andre yrkesgrupper ønsker profesjonelle journalister lønn for sitt arbeide. Amatørbloggere og gratis arbeidende studenter kan ikke opprettholde bærekraftige kommunikasjonsmiljøer over tid.

Selv om båtbladene blir færre, er det fortsatt en viktig informasjonskilde for båtfolket. Ifølge årets Båtlivsundersøkelse benytter 29,1 prosent av de spurte seg av båtblader for å skaffe seg informasjon om båter, båtutstyr og båtliv. Viktigste informasjonskilde er internett. 35,6 prosent svarer at de holder seg oppdatert via internett, og her utgjør nok også båtjournalistikken en vesentlig del av innholdet, siden moderne redaksjoner forlengst har tatt nettet i bruk til distribusjon av båtjournalistikken.

Liv etter døden

Christoph Ballin figurerte nylig som visjonær gründer i en såkalt content marketing kampanje på nett og i aviser for bilmerket BMW. Etterhvert som folk konsumerer innhold på skjerm, og i økende grad via mobiltelefon, er det betalte historier som vokser fram som den nye formen for markedsføring. Og dette er den nye formen for samarbeide som Ballin tok til orde for på Boot. Folk vil ha nyttig og faglig informasjon også fra annonsørene, ikke floskler og klisjeer på et photoshoppet bilde.

I Norsk Maritimt Forlag har vi satset på digital distribusjon av båtjournalistikk på nett og i apper, slik at vi kan møte leserne på mobil, lesebrett eller PC når de ønsker det. Vi har også gått motstrøms og lansert VG Båt i samarbeid med Norges største avis.

Leserne og bransjen er våre to oppdragsgivere, slik det alltid har vært med skillet mellom annonser og artikler i bladene. Vi har en positiv utvikling på digitale abonnement, og vet hvor mye vi kan tilføre bransjen av godt innhold og kommunikasjonsevne.

Båtbladene dør ut, men vi tror på et liv etter døden for båtjournalistikken.