Nå ferierer vi mer i Norge

Terror og politisk uro nede i Europa og i Midt-Østen har i år fått mange nordmenn til å velge sitt eget land som feriemål. Båtfolket, som er en gruppe som både politikere og medier ikke helt forstår betydningen av, har valgt vår fantastiske kyst.

Det har også mange utlendinger gjort, særlig tyskerne som betrakter Norskekysten og Svalbard som mer eksotisk enn Middelhavet og De karibiske øyer. Jeg har i årevis hatt kontakt med tyske båtfolk, både seilerne og de som har store motorbåter. Det har vært nesten rørende å besøke innsjøene og kanalene i Berlin-området og se hvordan de forbereder seg på båtturen nordover. Etter at kronen ble billigere i forhold til Euro har stadig flere tyskere valgt Norskekysten som feriemål. Det har også hollendere og polakker begynt å gjøre.

Mange av dem er sportsfiskere, og dette er det dessverre ikke alle nordmenn som har forståelse for. Det er en myte at tyskerne tar så mye av kyst-fisken vår. Med all respekt for yrkesfiskerne så er det det dem som er den største belastning for fiskeforekomstene på kysten. Det er sjokkerende hvor mye fisk som kastes på grunn av kvote- og artsbestemmelser. Jeg så engang en tysk båtfamilie som gråt bittert da de så en norsk fiskebåt dumpe fisk som kvotebestemmelsene sa de ikke skulle ha tatt.

De båtfolk jeg snakker med i tyske havner er fulle av lovord for kystfisket i Norge. Det gjelder hele kysten, men særlig enkelte områder på Nordvest-landet og i Nord-Norge. Jeg har tyske bekjente som prioriteter Sørøya fremfor noe annet, både på grunn av sportsfisket og den usedvanlig vakre naturen som har gitt området betegnelsen «Den grønne øya». Hele Nordlandskysten er overmåte populær.

Vår egne – både store og små båtfolk - har denne sommeren kunnet nyte godt av et helt eventyrlig makrellfiske. Det er få som griner på nesa over at makrellen biter villig, og det begynner også å bli mer sei. Selv tok jeg i sommer to sei på åtte kilo hver i Oslofjorden. Mange tyskere tok båtferie under Lofotfisket og fikk oppleve hvilket eventyr det er. De går også etter kveite og brosme. Mange tar gjerne med et hvalsafari som de forteller meg er en eventyrlig opplevelse. Da må jeg passe meg for ikke å fortelle at jeg i sommer har spist mør hvalbiff flere ganger. Venner av meg er blitt bøtelagt når de har tatt med seg hvalkjøtt til Berlin.

Når det gjelder det eventyrlige makrellfisket så har jeg hatt gleden av å kunne bringe videre kulturmannen og forleggeren Truls Norbys oppskrift på makrell i tomat. Fantastisk! Jeg faller nesten for fristelsen til å oppgi hans e-mail, men skal ikke gjøre det for da ville han ikke fått tid til annet. Selv har jeg lært tyskere hvordan stekt sei surret i rømme kan konkurrere med fjellørret. Det lærte jeg på Britannia i Trondheim i mine yngre dager.

Det er mitt inntrykk at både norske og utenlandske båtfolk respekterer fredningsbestemmelsene på hummeren, og de har fått med seg minstemål på torsk og annet. I Sør-Norge er det fortsatt dårlig med kysttorsk, men lyren er på vei tilbake, likeledes hvitting og sypike som er de rene delikatesser. Og flyndre på bunnsnøre er heller ikke å forakte.

I sommer observerte jeg fra min båt at ternene er kommet tilbake. Da kan være illsinte og stuper etter deg i rugetiden, men dette er et tegn på at det er blitt mer småfisk. Mange norsk og tyske båtfolk er også entusiastiske fugletittere. Det kan man bedrive like meget fra båt som på land. Flere hadde sett NRK`s løpende opptak fra fuglefjell og syntes det var fantastisk.

Båtliv gir i det hele tatt muligheter til mange slags ferieopplevelser i tillegg til å seile eller tøffe langs vår kyst – sportsfiske, fugletitting, hvalsafari og selvsagt bading i vann som er renere enn nede på kontinentet. For nordmenn er det et poeng at hytteprisene har rast i været. Da er båtferie et godt alternativ.

Mange lovpriser sjøpolitiet, men kan ikke forstå hvorfor myndighetene ikke setter av mer penger til dem. En utenlandsk båt-venn bare ristet på hodet da jeg fortalte at enkelte steder hadde politiet ikke råd til å bruke sine dyre båter på grunn av for trangt budsjett. Redningsselskapets båter med deres alltid hjelpsomme mannskap er et populært syn. Men mange stusser over at Kystvakten, som skal sjekke redskapsbruk og fredningsbestemmelser, er mer synlige mange steder på kysten enn politiet. Når de dessuten ser Kystverket i aksjon lurte de på hva slags spesialpoliti det er. Men tyskere flest i likhet med norsk båtfolk forstår at vi alle er tjent med at noen overvåker kysten og hjelper dem som trenger det.