Sinnsykt klart vann, en viktig oppgave, og duften av kanelsnurrer midtfjords

Dag 27. Morgenbad. 19,5 grader. Svømmetur inn til sandstranda og tilbake. For et eventyr av et sted! Vi hadde vanskelig for å løsrive oss herfra og valgte å tilbringe morgen og formiddagen her. Kapteinen hadde ikke bakt brød på morgenen (?), så stuerten lagde havregrøt med eple og kanel. Vi nøt sol og varme og et sinnsykt klart vann. Det ble flere bad før vi hevet anker og dro videre.

God vind men dessverre midt i mot. Kjørte storseil og motor. 20 nautiske mil i åpent hav. Lite å skrive hjem om. Sol alle steder bortsett fra der vi er. Litt småregn nå og da. Kapteinen var sitt ansvar bevisst og gikk ned i byssa for å bake brød, mens andrestyrmann overtok roret noen timer. Da vi nærmet oss Rørvik ble vi tatt igjen av Hurtigruta Nordnorge og omtrent under broa fra Rørvik til Marøy (41 m høy) så møtte den «Havila Pollux» på vei sydover. 

De hilste på hverandre med noen reale horn og «Havila Pollux» gav oss også en hilsen med hornet da vi vinket til dem og alle passasjerene som stod ute... og de vinket tilbake... ganske kult igrunnen syntes vi - etter en dag hvor det ikke har skjedd så mye...(Rørvik har vært fast anløpssted for hurtigruten siden oppstarten i 1893, og sydgående og nordgående hurtigrute møtes der hver kveld.)

Kystradio nord

Jo forresten, en ting til... vi har hele veien hørt på værmeldinger fra kystradio sør.... men nå fikk vi første varsel fra Kystradio nord... du skjønner plutselig at nå nærmer vi oss...Vi er overveldet at så mange fortsatt henger med på våre litt ujevne daglige oppdateringer, men det er jo veldig hyggelig at dere gjør og ikke minst inspirerende. Har fått spørsmål om hvorfor båten heter «Happy go Lucky«. Det er er en enkel grunn til det. Det var våre to første hunder, og vi synes det var å ære de å oppkalle båten etter de. En siste før natten senker seg, dvs det gjør den jo ikke her... så vidt litt skumring her nå i skrivende stund, kl 23:50... men det blir faktisk bare varmere og varmere jo lenger nord vi kommer... Og ikke nok med det. Det var kun en plass igjen i havna da vi kom inn... trolig den tryggeste bryggeplassen så langt... vi deler plass med Politibåten og Redningsselskapets «Harald V»...

God service

Dag 29 ... startet med en ivrig vekkerklokke for maskinisten kl 06.30. Igang med å forberede dagens, om ikke turens viktigste oppgave... ordne med peilepinnen til gearkassen. Tok kontakt med Rørvik Marina men de hadde ikke delene på lager. Det kunne bestilles fra Yanmar, men normal leveringstid mente han var 7- 10 dager... Vi kan eller ikke plugge hullet, for da blir det trykk i gearkassen og den kan eksplodere. Etter kontakt med Yanmar så ble det foreløpige resultatet at vi limer den vi har med superlim. TESS holder til rett rundt hjørnet, så da gikk turen dit. Der var det en hyggelig kar som mer enn gjerne hjalp meg med å finne riktig lim og nå er peilepinnen til herding og skal snart tilbake på plass. Tok kontakt med Nordnorsk Maritim i Bodø og de ordner med å bestille ny peilepinne slik at den er klar når vi kommer dit. Her står det ikke på service i denne byen og så mye hyggelige folk som vil hjelpe til!

Endelig ble det seilevindog så fort vi var ute av havnen i Rørvik gikk vi for seil helt inn i havnen på Leka. Det var stort sett laber bris med frisk bris i kastene og som ga oss noen herlige strekker med 7 knops fart. Lykke. Og lykke er det når du kan sitte på havet og det er så stille rundt deg at du hører fuglekvitter på land På vei inn til kaien på Leka fikk kapteinen lukten av nybakte kanelsnurrer i nesen.Matrosen lurte på om det hadde klikka for kapteinen, så det ble umiddelbart landlov for mannskapet for å finne kilden... og etter en relativt rask leteaksjon så fant vi kilden. En kafé på fergeleiet... og hva kjøpte vi der... varme kanelsnurrer selvfølgelig. Det hadde med andre ord ikke klikket for kapteinen... Han har bare en utrolig skarp nese for kanelsnurrer. Men så er han også familiens ekspertbaker av nettopp kanelsnurrer. Vertinnen i kafeen ble igrunnen litt satt ut da vi fortalte at vi hadde kjent lukten før vi klappet til kai.De var varme og nydelige