Må mudre – nå krever statsforvalter at mudderet kjøres til deponi
240 båter i Steinbrygga Båthavn i Horten er helt avhengig av at innseilingen til havnen mudres hvert tiende år. Tildigere har dette vært uproblematisk, men nå må massen vekk. – Vi har ikke råd, sier styreleder Frank Borgersen.
– Vi søkte 3. november 2021 om å få lov til vedlikeholdsmudring på samme måte som to ganger før og regnet derfor med en rask og effektiv behandling av søknaden. Men slik gikk det ikke. Etter 13 måneder fikk vi lov til å mudre, men problemet er at statsforvalteren ikke vil tillate oss å bruke massen fra sjøen på land, sier styrelederen i Steinbrygga Båtforening, Frank Borgersen, til Båtmagasinet.
Mudres hvert 10. år
Det må mudres omtrent hvert 10. år i Steinbrygga Båthavn for å opprettholde en forsvarlig seilingsdybde i innløpet. Tidligere har det ikke vært problematisk å få lov til å bruke muddermassen til forbedringer i havnen. I år er det søkt om å benytte massen for å forsterke opplagsplassen for båter vinterstid og parkeringsplasser for biler om sommeren langs moloen nordøst.
– Selv om statsforvalteren tidligere har sagt ja, sier han at det ikke automatisk betyr ja denne gangen, sukker en noe oppgitt styreleder.
Ett års behandlingstid
– Vi har klaget på avgjørelsen til Miljødepartementet, men her er behandlingstiden inntil ett år, så svar derfra kan ta sin tid. Det er heller ikke statsforvalterens vedtak departementet vil overprøve, kun se om det er gjort feil i saksbehandlingen, sier Borgersen.
– Vi har konkret bedt om veiledning for å søke på riktig måte og samtidig spurt om hva vi skal og må gjøre, men slike ønsker blir ikke engang besvart, sier styrelederen. Kravet fra statsforvalteren er nå at massen, cirka 600 kubikkmeter, tilsvarende 30 lastebillass, leveres til godkjent deponi.
Store kostnader
– Det er en stor kostnad vi må bære og vi vet rett og slett ikke om vi har økonomi til det, sier Borgersen. Det er gjort målinger av bunnen både i 2004, 2014 og 2021. Resultatet viser konsentrasjoner av metaller og enkelte organiske miljøgifter i klasse 1 og 2, som skal være de to reneste klassene på skalaen fra 1 til 5.
– Så vi mener det ikke er forbundet med fare å bruke massen slik som vi ønsker. Akkurat nå vet vi faktisk ikke hvordan dette skal løses, sier Borgersen. Vi driver havnen på dugnad og har ikke kapital til å ta denne kostnaden, sier han.
I verste konsekvens betyr det at skipperen i båter som stikker mer enn én meter ned i sjøen må forholde seg til tidevannstabellen for å få seg en tur på fjorden.
