Kommentar

Det gode båtliv i innlandet
Kanalbåtferie i Europa er en helt annen opplevelse enn seilas i norsk skjærgård. I stedet for blå horisonter og svaberg er det bølgende marker og grønne horisonter. Vi koste oss i båt på det franske landsbygda.
Kommentar av sjefredaktør Ole Henrik Nissen-Lie
Hvem passer båtlivet på landsbygda for? Det passer nok ikke for dypvannseilere som aldri får nok av bølger og vind. Kanalbåtferie er nok heller båtlivet for alle som er lei av sjøsyke og dårlig ankerfeste.
Her er ingen blå horisonter eller svaberg. Til gjengjeld er det bølgende vinmarker og grønne horisonter. Du hører ikke vinden ule over heia. I stedet er det kirkeklokkene som klinger fra gamle tårn i søvnige middelalderlandsbyer.
Båtlivet på kanalene i Europa er rett og slett veldig annerledes enn å seile i norsk skjærgård. Jeg tror det er riktig å si at dette er det perfekte båtlivet for folk som ikke er så glade i sjøen. Det er ingen bølger og lite strøm. Vinden dempes av de mektige trærne langs elvebredden. Man kjører langsomt i fire-fem knop, og slipper å bekymre seg for staker og grunner. Det er i grunnen bare å flyte med floden. Fra tid til annen må man gjennom en sluse, og der er det en slusevokter som gjør jobben med å senke eller heve båten, avhengig av om man går oppover eller nedover i kanalene.
Historieinteresserte, botanisk interesserte og matinteresserte vil ha glede av en tur på Canal du Midi."
Kanalbåtferie kan være veldig sosialt om man går flere sammen om å leie en båt. Da kan man sitte på toppdekket og kose seg mens båtlivet går i sakte film. Dette er en form for båtliv som passer for dem som interesserer seg for livet på land. Folk som liker god mat og godt drikke kan finne gourmetrestauranter eller dra på prøvesmaking på vingårder.
Båtmagasinet testet kanalbåtlivet for flere år siden på Canal du Midi i Sør-Frankrike. Da hadde vi med oss et par sykler. Det er ideelt å bryte opp båtlivet med sykkelturer i land for å handle eller se seg omkring. De svale stiene under de store løvkronene langs kanalen innbyr også til jogging eller sykling eller til en liten piknik på land.
Bondelandet langs Canal du Midi har en gammel og dramatisk historie med landsbyer fra middelalderen, gamle slott og festningsanlegg helt tilbake til romertiden. Historieinteresserte, botanisk interesserte og matinteresserte vil ha glede av en tur på Canal du Midi. Vi spiste østers, gåselever, andeconfit, entrecote, mange forskjellige oster og selvsagt cassoulet. Cassoulet er en gryterett med opprinnelse i Castelnaudery på 1300-tallet. Vi drakk viner fra området til maten, og besøkte en vingård der vi fikk prøvesmake vinen, mens minstemann på fire år fikk druesaft direkte fra en av de store ståltankene.
Selvsagt er det en fordel å kunne snakke fransk i Frankrike, men innslaget av engelsktalende turister er så stort på kanalene at det ikke er noe stort problem å ta seg frem på engelsk. Alternativt kan man jo reise til Skottland og drikke whisky eller til Tyskland eller Belgia og drikke øl, for den saks skyld.
Vi lot oss sjarmere av den franske landsbygda. ‹La vie est une fleuve tranquille – livet er en stille elv› var tittelen på en fransk film fra noen tiår tilbake. Slik føles det også når man er på kanalbåtferie i landet