Slik snakker sjøulkene

Noe av det som skiller sjøulker fra landkrabber er språket. Ombord i båt heter stigen plutselig leider, seng heter køye, gulv er dekk eller dørk, bøtte er pøs og knute er stikk. Hvorfor er det slik?

Sjømannsyrket var et av de første internasjonale yrkene. Allerede for flere hundre år siden jobbet norske sjøfolk på hollandske og engelske skip, og de hadde langt på vei et felles fagspråk, slik for eksempel IT-folk har i dag. Jeg har seilt med en flamsktalende belgier over Atlanteren og vi forsto hverandre ganske godt på sjømannspråket, som kan kalles en salig blanding av plattysk, nederlandsk, engelsk og skandinavisk.

Enkelte ord går helt tilbake til vikingtiden, som styrbord, altså betegnelsen på den siden av båten som roret (styrebordet) hang på. Sjømannspråket er ikke bare nostalgi eller jåleri, men er også presise betegnelser for å unngå misforståelser. Styrbord relaterer seg for eksempel alltid til båtens side, mens høyre alltid relaterer seg til deg.

I en serie artikler og filmer i sommer vil Båtmagasinet hjelpe nybegynnere til å mestre båtlivet. Vi vil gi tips til tillegging og fortøyning, kveiling av tau, praktiske knop og stikk, grunnleggende utstyr og noen ord og uttrykk. Dette er ingen lærebok i sjømannskap, men er ment som en hjelp til deg som vil gi deg i kast med båtlivet i sommer. Denne listen er ment for motorbåtfolk, og vi har ikke tatt med de mange ordene og uttrykkene som relaterer seg til seiling eller skipsfart. Vi kunne sikkert tatt med mange flere, og det er lov å legge til forslag til ord og uttrykk du mener vi bør nevne i kommentarfeltet under artikkelen.

Beskrivelser av konkrete ting

Akterskip: Den delen av skipet som ligger aktenfor (bak) midtskipet.

Avdrift: Et fartøys sideforskyvning i forhold til den styrte kurs på grunn av vind og sjø.

Babord: Fartøyets venstre side sett aktenfra.

Bakke: Gå akterover.

Ballast: Last som brukes for å forskyve tyngdepunktet nedover. Dette gjør at båtens tyngdepunkt kommer lenger ned i vannet og dermed blir båten mer stabil.

Baug: Fremste delen av et skip.

Bestikk: Opptegnelser som skal gjøres (og innføres i loggboken) om et skips tilbakelagte vei. Også plassen på broa hvor man oppbevarer sjøkart og utfører navigasjonsoppgaver (også kalt bestikklugar).

Brest: Kort fortøyning rett inn fra baug og hekk.

Brua: Styrehus.

Bysse: Båtkjøkken (også kalt kabyss).

Båke: Seilmerke/sjømerke, brukes til veiledning for skipsfarten i kystfarvann.

Chine: Knekkpunktet hvor bunnen går over i båtside.

Cockpit: Sittebrønn eller førerplass.

Davit: Kran eller arm for utsvinging av livbåt.

Daumann: Ekstra lodd på ankerline/kjetting.

Dekk: Utendørs gulv.

Dollbord: Dekksflate mellom overbygg og rekke (opprinnelig plankegang oppå dekket langs skipssidene over endene på spantene på åpen trebåt).

Draft: Oversikt over dybder (engelsk draught).

Dregg: Lite lett anker med flere armer, ofte sammenleggbart.

Dørk: Innvendig gulv.

Fender: Vanligvis et oppblåst objekt som brukes på utsiden av en båt for å beskytte den.

Fortøyning: Tau som binder båten fast forover og akterover (for- og akterfortøyning).

Fribord: Brukt i maritim sammenheng om avstanden mellom dekket og lastemerket på skroget, men i vanlig tale blir det ofte brukt om høyden fra havflaten og opp til dekket.

Fyr: Navigasjonsmerke som lyser om natten.

Glass: Slå glass på (skipsklokken), tidsenhet tilsvarende en halvtime.

GPS: Global Positioning System. Navigasjonsinstrument som angir båtens nøyaktige posisjon via satellitter i verdensrommet.

Halegatt: Beslag som fortøyning føres gjennom.

Halvplanende: Båter med relativt store motorer og moderat vekt. Disse båtene har en bunnfasong som gjør at de sklir og nesten løfter seg ut av vannet slik som planende båter gjør under gange i vannet.

Hanefot: To eller flere stykker av tauverk, kjetting el. wire som fra samme toppunkt er festet til et redskap.

Hekk: Bakerste, øverste utoverhengende del av et fartøy.

Hekkbølge: Hekkbølge, kjølvannsbølge, bølge som dannes ved akterenden av et fartøy under fart forover.

Jolle: Liten båt (lettbåt).

Kjøl: Midtlinjen av et fartøys bunn.

Kalesje: Solid trekk som beskytter båtens cockpit.

Knop / stikk: En sammenføyning av to tau. Forskjellen mellom en knop og et stikk er at en knop knytter vi og et stikk slår vi.

Krenge: Når båten heller til ene siden.

Kryssholt: T-formet feste for tau.

Kuøye: Runde åpninger/vinduer på båt.

Køye: Seng.

Lanterne: Påbudt lys på båten som viser båtens sider (grønn på styrbord, rød på babord og hvit akter).

Leider: Trapp eller stige.

Lugar: Soverom.

Messe: Spise- og oppholdsrom (salong på fritidsbåter).

Pantry: Lite kjøkken (bysse).

Plotter: Elektronisk navigasjonssystem (kartplotter).

Pullert: Feste for fortøyninger på båten.

Pullpit: Rekkverk på baugen (på hekken heter det pushpit).

Ripe/rekke: Skrogets øverste ytterkant.

Pøs: Bøtte.

Salong: Stue eller oppholdsrom i fritidsbåt.

Sjakkel: Festeanordning i metall som kan åpnes / lukkes med en skrue.

Sjøveivsreglene: Internasjonale regler til forebygging av sammenstøt mellom fartøyer, med tillegg av nasjonale regler.

Skott: Innvendig vegg.

Spring: Langsgående fortøyning fra baug og akterover og fra hekk og forover.

Stake: Navigasjonsmerke som angir grunne.

Stuerom: Lagerrom i båten.

Trosse: Tykt tau.

Trutne: Når en trebåt har ligget en lengre periode på land har treverket/bordgangen som oftest tørket opp med tilhørende sprekker. Når den deretter blir sjøsatt, vil treverket trekke til seg vann igjen og båten bli tett.

Ventil: Vindu.

Gjøremål

Ankre: Å kaste anker.

Bakke: Rygge, gå akterover.

Dreie: Svinge.

Drive: Bevege seg med strøm og vind (avdrift er avstand mellom kurs gjennom vann og kurs over bunn).

Forhale: Flytte fartøy uten bruk av hovedmaskineri, for eksempel ved kai.

Fortøye: Gjøre fast båten.

Hive: Heise opp, løfte opp, for eksempel hive anker, hive opp en båt.

Kveile: Legge eller henge trosse, tau eller wire i bukter, alltid med sola.

Lense: Tømme (vanligvis for vann).

Låre: Fire ned. Motsatt av hive.

Purre: Vekke.

Seile: Brukes av sjøfolk om å kjøre båt (seile til sjøs), men betyr som regel å bruke vinden som drivkraft.

Skaffe: Spise.

Skåte: Skyve årene fra seg, å ro «baklengs».

Stue: Rydde vekk, gjøre sjøklart.

Tørne til: Begynne å arbeide.

Tørne ut: Stå opp.

Lengder, mål og retninger

Babord: Venstre side av båten når du ser forover. Den siden de hadde bak seg da de styrte vikingskipene.

Styrbord: Høyre side av båten når du ser forover. Det var den siden styreåra var på vikingskipene.

Fot: Målenhet, 1 fot = 30,48 cm.

Kardinalsystemet: Til retningsbestemt markering av spesielle navigasjonsfarer brukes fire bøyer – en for østsiden av faren, en for sørsiden, en for vestsiden og en for nordsiden. Lateralsystemet er grønne staker på styrbord i ledens fartsretning og røde på babord.

Kjøl: Av (norrønt kjolr), konstruksjonsdel i midtlinjen av et fartøys bunn, går fra stevn til stevn. Strekke kjøl; begynne bygging av et skip.

Kjølsvin: Konstruksjonsdel langskips på innsiden av en skipsbunn. Innvendige bærebjelker (oppå bunnstokkene) i skrogets langskips retning som forbinder kjøl og spanter og forsterker bjelkekjølen.

Knop: Enhet for hastighet til sjøs. Én nautisk mil pr. time. (1 knop=1,852 km/t).

Nautisk mil: En nautisk mil er 1852 meter, også kalt Kvartmil.

Le: Dit vinden blåser, på le side blåser vinden vekk fra båten.

Lo: Der vinden blåser fra, på lo side blåser vinden inn i båten.

Logg: Farts – og distansemåler på skip, av eng. «trestykke, treblokk».

Peiling: Himmelretning til merke som gir stedlinje i kartet.

Plane: Når båten løfter seg ut av vannet i fart.

Sjøkart: Betegnelsen på en grafisk fremstilling av et hav eller kystområde.

Sjømil: Eldre betegnelse. Er det samme som 4 nautiske mil.

Vindøyet: Retningen rett mot vinden.

Øse: Få vann ut av båten, i dag sier man som regel lense.