På tur med Haugesund Havfiskeklubb

Vi er godt kledd for en dag på sjøen. Det er lett regnvær og overskyet når Gunn Kolstø (32) og Sverre Førland (57) stuer fiskeutstyret inn i båten. Båtliv er invitert til å være med disse to medlemmene av Haugesund Havfiskeklubb. Vi skal ut til fiskeplasser ute i havet utenfor Haugesund og fiske i midten av april. Spesielt kaldt er det ikke, og nesten vindstille.

– Været er jo perfekt, utbryter Gunn Kolstø. Hun laster fiskeutstyret om bord sammen med Sverre Førland, og de er helt sikre på at i dag blir det fisk. Båten som fiskeutstyret lastes om bord i, er en gammel sliter, en Huwa 26. Den har vært med på flere fisketurer enn de fleste andre båter her til lands. Da Båtliv snakket med Kolstø før turen, ble vi gjort oppmerksom på at båten er noe over snittalderen.

– Båten vi har, er 33 år gammel, men den er en god fiskebåt, påpekte Kolstø – noe usikker på om vi i det hele tatt egentlig ønsket å være med ut i en så gammel båt for å lage reportasje. Svaret var definitivt ja. Dette er jo en båt med sjel; den er blitt brukt til fiske og turer i flere tiår. En båt med mye historie og mange opplevelser og minner. En båt som ikke hører til kategorien av nypolerte glis som er strippet for alt.

Sowerbys spisshval

Da vi kaster loss, tar båtens eier Sverre Førland oss med på en liten omvisning i de vakre omgivelsene utenfor Haugesund.

– Det begynner å flø snart. Så vi har tid til å se oss litt rundt, sier Førland, som ønsker å gi Båtliv en liten omvisning. Sjøfisket er som regel best når det flør. Mange legger fisketurene i sjøen i forhold til tidevannet, og det har nok sine grunner. De mener at stigende vann opp til flo sjø gir det beste fisket. Forklaringen er at raske fisker drar nytte av sterk strøm, og jakter. Dagen før vi skulle ut, var det for øvrig nordavind. Når det gjelder vind, er det også mange meninger. Mange mener det gir lite mening å fiske når vinden blåser fra nord. Dette gjelder spesielt i ferskvann, ettersom den kalde vinden påvirker insektlivet. Ved kysten er meningene delte. Denne gangen er vi i hvert fall heldige. Det er nesten vindstille, og vinden kommer fra vest.

– Det dårligste er nordavind for gammelkarene. Da kunne man like godt være hjemme og gå på åkeren – i stedet for å kaste bort tiden på sjøen. Og det samme har vel jeg også funnet ut; hvis det er feil strøm og nordavind, pleier det som regel å være dårlig, sier Førland.

– Du er veldig heldig, for det er ikke sånn været normalt er her på kysten, sier Kolstø.

Han saktner farten og peker inn i et lite sund. Kadaveret av en hval ligger på fjæresteinene. Hvalen er rundt fem meter langt og bærer preg av å ha ligget i sjøen en tid.

– Det har vist seg at det er en ganske sjelden hval, forteller Førland. En ekspert som har sett på den, mener at det er en Sowerbys spisshval , også kalt nordspisshval (Mesoplodon bidens). Hvis det er det, er den ganske sjelden.

Førland er en erfaren skipper, og får båten inn mellom grunnene slik at både journalisten og Gunn Kolstø får tatt bilder av havaristen.

– Det er trist at den fortsatt ligger der. Det ser ut som den kan eksplodere når som helst på grunn av gass i buken, sier Førland før han bakker ut igjen. Han forteller at kommunen lovet å gjøre noe med kadaveret, men at ingen ting er blitt gjort.

Det gamle er det beste

Tålmodighetens dyd

Praten går lett når man står der i samme båt og venter på at fisken skal bite. Men det å fiske er å være tålmodig. Veldig tålmodig. Og ikke gi opp. I hvert fall ikke når man har med en journalist om bord, som har med kamera og vil dokumentere fisketuren både på film og til bladet. Men fisken biter ikke. Den lukter ikke engang på agnet.

– Vi får prøve et annet sted, foreslår Førland. Han kjenner området bedre enn sin egen bukselomme. GPS er overflødig. For oss andre virker det store sjøområdet som et eneste enormt basseng. Han har likevel med mange års erfaring og kunnskap gjennom generasjoner funnet sine landemerker. Med dem finner han fram til nøyaktig de områdene der det er gode muligheter for fisk. Steder han har fått god fangst før. Og gode fiskeområder finnes gjerne på grunner, men også ved vrak. Og vrak er det mange av her utenfor Haugesund. Men først skal vi litt nærmere en grunne. Vi ser den fra god avstand, der sjøen markerer faren som er umerket i lavvannet. Men heller ikke her frister cocktailen av reker og makrell, for ikke å glemme marinert makrell. Det prøves også med pilk i stedet for søkke, og til og med med fristelser på pilken. Masse reker.

Fiske er ofte en tålmodighetsprøve. Utholdenhet. Timene flyr, men ikke tiden. Fisken vil ikke bite ordentlig ennå, men gir noen livstegn, som holder motet oppe. Men Kolstø og Førland begynner å bekymre seg for en fiskereportasje uten fisk. Hvordan skal det ta seg ut for Haugesund Havfiskeklubb?

– I hvert fall fisk

Variert

Turen byr på mer fisk, både lange og hyse. De to fritidsfiskerne forteller at det ikke er uvanlig med mer. Årlig arrangerer fiskeklubben deres en fiskefestival i august. Her samles ivrige fiskere, og de konkurrerer om å ta flest arter. Til sammen kan man ta ti forskjellige arter, og tas det flere av en art, veies den største av dem.

– Jeg får gjerne sju forskjellige sorter under Nordsjøfestivalen, som torsk, lange, knurr, makrell, brosme, hyse og ei tomflaske – ganske variert, sier Førland, og fortsetter.

– Det er jo litt spenning det å trekke opp mange forskjellige fiskearter. Reiser man til Lofoten, har jeg inntrykk av at man nærmest bare får torsk. Det er gøy det og, men de ser vel ikke så mye annet – vil jeg tro, sier Førland.

Haugesund Havfiskeklubb består av sju medlemmer, og utenom festivalen møtes de tre-fire ganger i året.

Teksten fortsetter under videoen

Måkenes dom

På siste fiskeplass etter at vi har vært om lag åtte timer utpå, peker Førland mot en liten øygruppe nord for oss. Den er for langt unna til at vi kan dra dit for å fotografere, men det viser seg snart at det er en luftspeiling. Når båten vugger på de lange dønningene, forandrer også luftspeilingen seg. Det skal ikke mer til enn å gå opp på en kasse på dekk, og luftspeilingen endrer seg. En spesiell avslutning på en uvanlig trivelig fisketur med to jordnære entusiaster.

Kolstø forteller at hun har fått fiskeinteressen fra sin far, som også er med i den samme fiskeforeningen, og er med og arrangerer fiskefestivalen i Haugesund.

– Jeg jobber med fiskeoppdrett, og liker å fiske. Ingen følelse er bedre enn når det napper, og man ser hva som kommer opp. Og jeg er veldig fornøyd med langen som jeg fikk i dag. Fisketuren går mot slutten, og dunken har bra med fisk.

Førland forteller at han nærmest er født i en fiskebinge.

– Slekta har drevet med fiske, og jeg har for det meste bodd ved sjøen, og kunne vel ro før jeg kunne gå eller svømme. Det er noe med friheten ved å komme seg utpå. Hver gang det napper, nå er det ikke hver gang det gjør det, men når det napper, er det noe nytt igjen. Det er liksom ikke gamle nyheter når det napper, men noe nytt som skjer hver gang. Det er alltid en spenning med det der, sier Førland.

– Dette har vært en helt topp dag, konkluderer Kolstø.

– Det er medisin i stedet for å fomle i medisinskapet, sier Førland med et smil.

Men hvordan gikk det med agnet? På turen tilbake er det litt agn igjen, Kolstø har ikke fått brukt all makrellen. Restene hives ut til måkene, som kaster seg glupsk over godbitene, og de er ikke mer solidariske enn at de slåss seg imellom om hver eneste bit.

Førland ser ingen grunn til å spare på sine godbiter heller. Festen er jo i gang. Måkene ligger tett etter båten i håp om mer. Han tømmer hele boksen. En måke nærmer seg litt, men trekker seg raskt tilbake. De andre tar signalet og viser ikke engang tegn til å nærme seg. Krabbemarinerte biter av makrell og sei falt ikke i smak …