Rydd opp for båtfolket!

Politikerne har oppdaget båtfolket. Og vi er mange. Halve befolkningen er i båt i løpet av sesongen. Den norske fritidsbåten teller oppunder 800.000 båter til en anslått verdi av nær 150 milliarder kroner med stort og smått.

I årets budsjett gis det bevilgninger til returordning for utrangerte fritidsbåter. Plastbåtalderen har vart i over 50 år, og såkalte utrangerte båter begynner å bli et voksende problem. De siste årene har det vært en rekke medieoppslag om båter som er forlatt ved offentlige brygger.

Manglende oversikt over fritidsbåtflåten og et virvar av ulike registre er et problem på mange måter. Ikke minst for båtfolket selv, slik den såkalte Johs Lunde-konkursen er et skrekkeksempel på. Å se voksne mannfolk grine på TV gjør inntrykk. Og det er ikke god PR for båtbransjen eller båtlivet. Men det svir kraftig når en bobestyrer tar fra deg båten du har spart til gjennom et langt liv, fordi selger ikke har omregistrert båten, og det er panteheftelser på den.

Sjøfartsdirektoratet har rett i at rettsikkerheten i dag er for dårlig for båtfolket. Det er forvirrende med en rekke ulike uregistre, Småbåtregistret, Skipsregisteret og Seilbåtregisteret, som langt på vei overlapper hverandre, men med helt ulike funksjoner.

Småbåtregisteret er et frivillig register for båter opptil 15 meter. Skipsregisteret er også et frivillig register for fritidsbåter ned til syv meter. En rekke båter mellom syv og 15 meter er registrert begge steder. Båtkjøper kan altså i verste fall registrere båten i Småbåtregisteret lykkelig utvitende om at den samtidig står oppført i Skipsregisteret (NOR) med tidligere eier som rettmessig eier.

Et offentlig register med brukervennlig nettløsning er en stor fordel for alle parter. Politiet og nødetater kan lettere identifisere båter på avveie. Myndighetene kan kontrollere at det er rettmessig eier som leverer båten til vrakpant. Og båtkjøper får styrket sitt rettsvern.

Riset bak speilet er at et offentlig register kan være første skritt på veien til nye avgifter for båtfolket. Og frykten for dette er ikke ubegrunnet. Miljødirektoratet ønsker en årlig avgift som ledd i den langsiktige returordningen for gjenvinning av fritidsbåter, selv om regjeringen i første omgang sikrer finansiering over statsbudsjettet.

Men alt har en pris. Dagens frivillige Småbåtregister koster båtfolket oppunder 40 millioner kroner i året, og bidrar til å subsidiere driften av redningsskøytene. Vi unner Redningsselskapet alt de kan få av inntekter, men også Politiet, Kystverket og nå også Miljødirektoratet trenger penger. Poenget i denne saken må være å lage et best mulig båtregister for alle parter. For øvrig må det politiske prioriteringer til for å sikre et trygt og godt miljø for båtfolket på en best mulig måte.

Vi konstaterer at båtbransjen, båtorganisasjonene, forsikringsselskapene, politiet og nødetatene i mange år har bedt om et obligatorisk register for alle fritidsbåter. Tiden er overmoden.

Båtliv hilser et obligatorisk register velkommen!