Vikingenes superproviant

Henningsvær

Nylig ble Lofoten EU-godkjent som merkevare for tørrfisk, på samme måte som champagne, cognac og andre områder i Europa har fått merkegodkjent stedegne matprodukter.

En pådriver for å sette tørrfisken på matkartet er Kalle Mentzen. Han vokste opp i Henningsvær og driver stedet Full Steam, som kan beskrives som en blanding av restaurant, museum og trandamperi. Mentzen er også ekspert på tørrfisk, en eldgammel delikatesse som han tror går en lysende fremtid i møte. Tørrfisk er konservert med energien fra solen og vinden, og den veier mye mindre under transport enn som ferdig utvannet produkt.

– Temperaturen, vinden og ikke minst den ferske skreien som kommer helt opp i fjæra gir Lofoten en helt unik fordel for tørrfiskproduksjon, sier Mentzen. (Se video fra Full Steam under).

 Les også: Saga Oseberg får seile igen

Energibombe

Fisken er en real energibombe, som etter tørking består av nærmere 80 prosent protein. Det finnes historikere som hevder at vikingtokt over lange havstrekk hadde vært umulig uten tørrfisken. Vikingskipene var relativt små og hadde tallrikt mannskap. Å få mat nok til ukelange tokt på havet var en utfordring for våre forfedre.

Løsningen var tørrfisk. Ifølge Mentzen blir én kilo tørrfisk til fem kilo mat når den er vannet ut. Og i motsetning til saltet fisk kan den vannes ut i sjøvann. Dermed kunne vikingene mette en stor besetning med nokså lett og lite plasskrevende forråd av tørrfisk. 50 kilo tørrfisk blir til 250 kilo proteinrik føde, som nok kom svært godt med for sterke karer som enten rodde eller trimmet seil under kalde og tøffe seilaser i Nord-Atlanteren.

Ifølge Mentzen er tørrfisk også en sjelden delikatesse, mye bedre enn fersk fisk, hevder han. Snorres Saga skriver om tørrfiskeksport fra Lofoten til England på slutten 800-tallet, og ifølge Mentzen har tørrfiskproduksjonen antagelig pågått i tusenvis av år før det. Tørking er verdens eldste konserveringsmetode.