Leder
Tilbake til fremtiden
Neste utgave av Båtmagasinet kommer i 2022. Vi er på vei mot et nytt år, og kanskje etter hvert en ny epoke i båtlivet.
LEDER, BÅTMAGASINET 11 2021: På land selges det nå flere elbiler enn fossildrevne biler. På sjøen er elbåter foreløpig kuriosa, men mye tyder på at dette vil endre seg i årene som kommer. På bransjemessen Mets i november var det påfallende mange utstillere av elmotorer i ulike varianter og størrelser, blant dem norske Evoy og SeaDrive.
Nylig lanserte Evoy en ny generasjon av elektriske innenbordsmotorer i Goldfish X9. Goldfish-gründer Pål Sollie uttalte da at de nå arbeider med å utvikle nye og lettere båter med minimal vannmotstand med tanke på elektrisk framdrift.
Båtmagasinet 11 er nå tilgjengelig
Denne artikkelen er fra Båtmagasinet nummer 11/2021. Du kan lese hele bladet på nett eller i app. Er du abonnent har du tilgang til bladet på nettbrett/smarttelefon.
Se bladet og arkivet til andre utgivelser her.
Vi vet at mange av våre lesere er skeptiske til elbåter. Foreløpig er de dyre, rekkevidden er kort, og den store vannmotstanden er et grunnleggende problem. Dagens båttyper med planende skrog og tung innredning, egner seg dårlig for elektrisk framdrift.
Planende flybridgebåter og bakveggbåter har dominert bobåtlivet siden slutten av 80-tallet, og vi har vent oss til at slik skal båter være, men det har ikke alltid vært slik. I tiårene før hersket snekkene langs kysten vår, drektige og voluminøse båter med små motorer og begrenset toppfart. Snekkefolket tøffet i seks-syv knops fart, gjerne til naturhavner uti skjærgården, med svært lavt drivstofforbruk.
Foreløpig er det riktignok få elbåter å se langs kysten, og det er for tidlig å spå et epokeskifte i båtlivet
Ole Henrik Nissen-Lie
Før den tid var motorene store og tunge og båtene lange og smale. Det var motorteknologien som ga oss planende skrog, men vannet har ikke forandret seg siden tidenes morgen. Lette og smekre skrog glir lettest gjennom vannet nå som i vikingtiden, og med elektriske motorer ser vi en renessanse for de klassiske skrogformene.
Foreløpig er det riktignok få elbåter å se langs kysten, og det er for tidlig å spå et epokeskifte i båtlivet. Heller ikke historisk er skiftene åpenbare. Trebåtepoken gled gradvis over i glassfiberepoken, og snekkene tøffer fortsatt blant oss.
Den store pådriveren nå er klimamålene vi har forpliktet oss til i Paris-avtalen, der vi skal halvere CO2-utslippene fra 1990-nivået innen 2030. Åtte år går fort, og svært store utslippskutt skal til for å nå disse målene på denne tiden.
Fergene våre er i ferd med å elektrifiseres, og det eksperimenteres med hydrogen og grønn ammoniakk for nyttetrafikken til sjøs. Alt tyder på endringene vil omfatte fritidsbåtflåten i årene som kommer. Elektrifisering og digitalisering er noe vi må forholde oss til enten vi liker det eller ikke.
Vi skal ikke påberope oss noen fasit for framtiden, men det er godt sjømannskap å være forberedt på alle forhold.
