Leder:
Nå er det båtfolkets tur
Regjeringen har satt et mål om 30 gigawatt havvind innen 2040. Det vil kreve store arealer.
Mens det har vært massive protester mot landbaserte vindparker de siste årene, har myndighetene i det stille vedtatt storstilte havvindparker langs kysten.
I løpet av mars utlyser regjeringen de første områdene for havvind som skal kobles til kraftnettet på land: Utsira Nord med flytende kraftverk og Sørlige Nordsjø 2 med kraftverk festet til havbunnen. Regjeringen har satt et mål om 30 gigawatt havvind innen 2040. Det vil kreve store arealer. Fiskere og WWF frykter at havvind skal ramme fiskeri og natur.
Ifølge NRK vil turbinene bli synlige helt fra Verdens Ende til Jomfruland på en dag med godt vær.
Nylig besluttet Fylkestinget i Vestfold og Telemark å få Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til å utrede en fremtidig havvindpark i Ytre Oslofjorden. De 76 havvindturbinene er tenkt bygget i 200 meters høyde og vil bli et meget synlig i område utenfor Rakke. I distanse er den nye parken tenkt anlagt en drøy mil fra Stavern, 16 kilometer fra Larvik og 6000 meter fra Svenner fyr. Ifølge NRK vil turbinene bli synlige helt fra Verdens Ende til Jomfruland på en dag med godt vær.
Prosjektet i Vestfold og Telemark er ett av fem foreslåtte langs kysten og har fått navnet «Skagafeltet». Fullt utbygget vil parken produsere 1 500 megawatt, med en samlet kapasitet på fire prosent av Norges samlede årsproduksjon.
Anlegget vil legge beslag på et stort område i et svært populært farvann for båtfolk. Den norske vindparken kommer i tillegg til et den svenske vindparken «Vidar», som er prosjektert rundt ti nautiske mil sør for Færder fyr, på den svenske siden av grensen. Her skal det plasseres et sted mellom 66 og 91 vindturbiner, og en totalhøyde på turbinene på mellom 260 og 340 meter. Til sammenligning er tårnet på Færder Fyr 43 meter høyt.
Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) er på generelt grunnlag skeptisk til vindturbiner i kystnære farvann både til lands og til havs. Sjøsikkerheten vil være truet i mange områder, og det samme gjelder ulemper for fuglelivet, marine pattedyr, fiske og sjøfart generelt. Svenske båtorganisasjoner mener at de store anleggene kan vanskeliggjøre redningsoperasjoner, om båter blåser inn mellom turbinene. Det er også spørsmål om elektronisk navigasjonsutstyr kan bli påvirket.
Alle forstår at moderne samfunn er helt avhengige av energi for å fungere, og kanskje må vi akseptere at det nå er kysten og havet som skal preges av utbygginger, men vi båtfolk ønsker et ord med i laget.
Vi snakker her om store naturinngrep, som vil prege båtlivet for all fremtid. Kysten blir ikke lenger den samme.
Nå er det båtfolkets tur til å bli hørt.
