Kommentar: Skråblikk fra «Proud Mary»
Kommentar: Å være underveis
Jeg elsker å seile og seiler så seint det går an, for turen tar slutt når du kommer til land. Odd Børretzen klarte å sette ord på det. Med sin lune visestemme skapte han den magiske stemningen du kjenner på når du bare ER, når ingenting haster og du bare eksisterer.
Publisert
Med en båt som trives i alle hastigheter har vi fått en ny måte å ferdes på sjøen på. Vi har funnet ut at det er veldig hyggelig å pusle av sted i seks-sju knop. Det er behagelig, vi slapper av og får tid til å se på naturen rundt oss. Vi drikker kaffe og skravler, ser på landskapet og alle hyttene, og løser sikkert noen verdensproblemer også. Og i tillegg sparer vi penger. Vår forrige båt var en Ibiza 24, det var så klart en helt annen båtopplevelse enn en Saga 315. Begge deler har sine fordeler. Men vi puslet ofte i sakte fart i Ibizaen også, når vind og vær tillot det.
I 2020 passerte vi en million fritidsbåter i Norge (tall fra Båtforbundet), og dagsturbåter utgjør over halvparten. Skjærgårdsjeeper, RIB-er, daycruisere og bowridere. Det er båter som gjør stor fart, og for mange er nok farten det de liker best ved båtlivet. De er på vei til et bestemt sted, de skal sikkert møte noen og har planene klare for hva de skal gjøre når de kommer fram. For mange er båten et fremkomstmiddel som frakter dem fra A til B. Men det å være i båt kan også være rekreasjon. Seilerne ser ut til å nyte opplevelsen og omgivelsene. Kajakker og kanoer kommer tett på naturen. Jeg tror flere kunne ha godt av å slakke litt på farten, og ha tid til å se litt rundt seg.
Med årene har vi blitt mer bevisste på hvorfor vi velger å ha båt. Vi liker rett og slett å ferdes på sjøen. Vi liker å være underveis! For oss har selve båtturen blitt vel så viktig som det å finne et sted å legge til. Jeg merker at jeg blir roligere av å nyte en båttur i sakte tempo. Det føles som om vi har bedre tid til alt. Ofte vet vi ikke hvor vi skal. Ser vi en vik eller øy som ser spennende ut, tar vi oss tid til å utforske området. Vi studerer kart og vurderer vær og vind, og finner vi en fin plass blir det notert i kartboka slik at vi skal huske det senere. Noen ganger får vi tips fra folk vi møter på veien, da blir dette skrevet inn i kartboka slik at vi husker det senere. Veien blir til mens vi ferdes.
«En båttur i sakte fart gir rom for å la tankene flyte fritt. Det er sjelden kost i våre dager, der vi stresser rundt med nesa i en skjerm.»
Det er noen fordeler ved å ikke bestemme alt på forhånd. Du blir mer nysgjerrig, mer årvåken og mer åpen for nye opplevelser. Og du blir heller ikke skuffet over at ting ikke ble slik du hadde planlagt. Det er fint å betrakte livet fra sjøsiden. Det er hyggelig å observere folk på hytter og brygger. Hun som blir hentet av taxibåten, som vinker farvel til gode venner og som fyker av sted mot nye opplevelser. Ungene ligger langflate på brygga, intenst fokuserte på krabben som nesten biter seg fast i snøret. Noen har laget seg en bugnende oase der ute, en fantastisk hage som kunne vært med i et hvilket som helst hageprogram på TV. De fargerike buskene og blomstene er en flott kontrast mot den hvitmalte hytta. Vinteren er så lang og hustrig, derfor klorer vi oss fast til solvarme bergnabber og nyter hver flik av sommeren. Og vi hilser blidt til alle vi møter, en liten honnør som knytter oss båtfolk sammen, uavhengig av status eller størrelse på farkosten.
En båttur i sakte fart gir rom for å la tankene flyte fritt. Det er sjelden kost i våre dager, der vi stresser rundt med nesa i en skjerm. Det kan se ut som om folk får det mer og mer travelt, ting skal skje så fort. Men det kan være både fint og helsebringende å senke farten og pulsen av og til, og bare nyte turen. For turen tar slutt når du kommer til land.
Tove Midtbø har bakgrunn som journalist og pressefotograf, blant annet med 20 års fartstid i NRK og som medielærer. Sammen med ektemannen Nils Martin Brandvik dyrker hun båtlivet i familiens Saga 315 «Proud Mary», ikke minst langs kysten av Telemark hvor hun er bosatt.
.
