Kort eller lang båttur?

Drivstoffprisene har preget medieoppslagene om båtlivet denne sommeren. Det føles drøyt å se at telleverket på pumpa stopper på et beløp som er dobbelt så stort i år som i fjor. Det svir. Første gang jeg fikk erfare det, var i Sverige i 2006.

Hele mitt voksne liv har jeg elsket de lange sjøreisene i nordisk skjærgård. Sommeren 2006 kastet jeg loss i Arendal før St. Hans og satte kursen mot Göteborg. Der kom mine svenske kompiser Lussi og Trisse ombord. De skulle være mannskap på seilasen gjennom Göta kanal. Trisse satt for det meste på akterdekket og røykte sigar og tok en whisky når han ikke måtte assistere i slusene. Lussi var kjentmann, over innlandshavet Vänern, gjennom Spikens skärgård, over Roxen, gjennom Bergs slussar og til slutt ut i Östersjöen og opp til Lidingö i Stockholm. Deretter kastet jeg loss og bega meg rundt Sverige, gjennom Kalmarsund, til Utklippan, over Hanöbukten, gjennom Öresund og nordover – mot Sogn. Det ble en reise jeg aldri glemmer. Kontrastene i de nordiske kystmiljøene, fra det idylliske fiskeværet Harstena i Gryt skärgård til de blankskurte, rå klippene i Gulen i Sogn.

Budsjettene var romslige for en farende fant som skulle fylle vinterens blader, men likevel kom det som et sjokk da jeg summerte dagens dieselforbruk en kveld i Marstrand etter turen fra Limhamn utenfor Malmö: 13 000 svenske kroner – på én dag. Allerede den gang kostet den svenske båtdieselen 18 kroner literen. I Sverige har man nemlig ingen differensiering på dieselavgifter. Å komme til Ryfylke og bunkre for seks kroner literen på kaien til Olav Reilstads Landhandel på Finnøy var som å komme til paradiset.

Derfor ga møtene med svensken Per Harrtoft og fire familier fra Tallin – alle på sitt livs store eventyr med båt til Norge i sommer - en viktig påminnelse om at det er perspektivet som avgjør om glasset er halvfullt eller halvtomt. Både svensken og estlenderne var overrasket over det lave prisnivået på diesel i Norge.

Vedvarende høye drivstoffpriser vil utvilsomt påvirke muligheten for de lange sjøreisene for oss vanlige båtfolk. Jeg håper inderlig at tiden for slike opplevelser ikke er over.

Denne høsten tar jeg med meg muntre minner fra Göta kanal når jeg fortøyer til en holme under månen i egen fjord og tenker på Trisses ord som falt mellom whiskyene og slusetrappene: «Hörrö du, Atle! Vet du vad den lilla elefanten sa första gången han såg en naken man? Jo, han frågade: Hur är det att andas gennom den där?».