Kommentar: Skråblikk fra «Proud Mary»
Kommentar: båtvenner og vennebåter
Hjemme har vi ofte noen faste venner vi omgås, det er arbeidskollegaer, familie eller andre vi kjenner. Men ikke alle deler interessen for båt. På sjøen møter vi nye mennesker, som deler begeistringen over å være i båt. På Valle i Bamble ble vi veldig fascinerte av to båter som skilte seg ut, dette var helt sikkert båtvenner! Det stemte på en prikk.
Ut fra hver sin Trawler kom to blide damer, begge heter Wenche og har feriert sammen de siste sju-åtte åra. Wenche Drevland eier en 39 fots Eurobanker fra 1980, og Wenche Holm har en 36 fots Albin fra 1979. – Det blir litt jobbing på båtene innimellom, men det er jo bare hyggelig, forteller de to. Men vi koser oss mest, og vi trives godt i sju knop, sier de to og ler hjertelig! For ordens skyld, det var en mann ombord også i hver av båtene, så de to damene er ikke helt alene om ansvar og glede ved å ferdes på sjøen. Og etterpå kom en av mennene bort og insisterte på at jeg måtte skryte av Trawler-klubben, der er det innmari mange fine folk! Og er det noe som er helt sikkert, så er det at med båt får man mange gode venner.
Båtvenner på tur. De har ofte samme type båt, og helst samme type jolle også. Det er gjerne to eller tre båter som reiser i følge, og som ferierer sammen. Det er mange grunner til at man henger sammen med andre med samme båttyper, fart er definitivt en viktig fellesnevner. Og livssituasjon. Tidligere i sommer møtte vi tre saktegående båter fra 90-tallet, alle med akterkabin og jolla hengende bak. De hadde knapt fått lagt til før ivrige barn freste rundt i jollene og kjente på friheten og lykken ved å kunne kjøre egen båt. Og det er jo slik at når ungene har det bra, da har også foreldrene det fint. Det var folksomt på brygga, og vi skjønte etter hvert at fire av de andre båtene reiste sammen. Fire familier med barn i alle aldre, som delte alle måltider og aktiviteter sammen på brygga. En stor flokk som tok mye plass, men som bare var hyggelige og høflige. De hadde nok hengt sammen i mange år. Etter at de hadde reist kom det nye båtvenner. To båter med småbarnsfamilier, begge hadde babyer som bare var et par måneder gamle. Båtvenner med nyfødte ombord har andre utfordringer, og en annen døgnrytme. Da handler det om vogner som er egnet til brygge og strand, parasoller, bleieskift og amming. Kontrastene på sjøen er store, for i neste havn lå vi ved siden av to 50 fots Princesser. Disse båtene ble det stelt godt med. Dette var garantert også båtvenner, for alt var helt likt. Jollene var hengt opp på eksakt samme måte på skrå, og til og med utemøblene var like. Utrolig stilig.
Det er spennende å høre historier fra de vi møter. Mange har reist mye og har opplevd mye. Noen har hatt båt hele livet, andre er ferske og har funnet gleden ved båtliv og norgesferie i godt voksen alder.
Tove Midtbø
I løpet av noen tiår på sjøen har vi møtt mange andre med båt. Noen har vi hengt sammen med i helger og ferier, selv om vi ikke er omgangsvenner til vanlig. Det å ha båt sveiser folk sammen, og det er lett å bli kjent. Da vi hadde små barn, var det veldig hyggelig å reise sammen med andre i samme situasjon, for når barna har noen å leke med er jo livet mye enklere. Nå reiser vi oftere på tur alene enn vi gjorde før, og da er vi mye mer åpne for å snakke med nye folk. Det er spennende å høre historier fra de vi møter. Mange har reist mye og har opplevd mye. Noen har hatt båt hele livet, andre er ferske og har funnet gleden ved båtliv og norgesferie i godt voksen alder. Noen sverger til sverigetur hvert år, mens andre vil oppleve mest mulig av norskekysten.
Det er hyggelig å møte båtvenner, både nye og gamle. Det som er fint, er at praten ofte er i gang allerede før vi har lagt til. Det at vi hjelper hverandre med fortøyningene, gjør at vi raskt er på samme bølgelengde.