Seks motorer på hekken er ikke lenger uvanlig

Miami international boat show (MIBS) for 2020 er akkurat avsluttet. Undertegnede har nok en gang hatt gleden av å besøke messen på Virginia Key, rett syd for Miami, og vil dele opplevelsene med Båtmagasinets lesere. MIBS er en av de største båtmessene i USA og arrangeres i midten av februar, hvert år. Messen var to-delt, med en yacht-messe gående parallellt på en annen lokasjon, og messen for mindre båter inne på Marine Stadium på Virginia Key. Det ble vist mange nyheter, og man kan til en viss grad spore trender i det kommende året.

Selve messearealet på Virginia Key var fordelt omtrent halvparten på land og andre halvparten på sjø. I varmen var det seks store, avkjølte haller på land, i tillegg til en del åpne salgsboder. Vår hjemlige «Sjøen for Alle» på Lillestrøm eller andre messer i Norge blir på en måte litt puslete i forhold.

Nytt på båtfronten

Florida er det største båtmarkedet i USA. Utstillernes salgsinnsats på messen preges av det. De største produsentene har stort sett med seg alle modellene de produserer. Noen av produsentene som eksempelvis Boston Whaler har utstilling både på land og ute på det enorme flytebryggeanlegget.

Førsteinntrykket av messen preges, som vanlig, av et usannsynlig antall produsenter av sport-fishers, store amerikanske, konservative, overmotoriserte sportsfiskebåter. Fisking fra båt i USA ser for øvrig ut til å være delt i to leire, havfiske fra ovennevnte båter og sump-fiskebåter. Siste med lavt fribord og stor påhenger, samt en elektrisk motor til å dra seg inn på grunt vann.

Båtprodusentene som stilte kom stort sett fra USA, men noen europeiske var også representert. Blant disse var Axopar/Brabus, Nimbus, Benetau og. X-Yachts som ble observert i bryggene. Beneteau viste muskler med å vise fram alt de har, og det var mye. Importøren av Axopar/Brabus, Nimbus og Van Dutch har dessuten en egen helårs utstilling i Fort Lauderdale. Axopar fikk mye skryt og de synes på kanalene rundtom kring. Amerikanere elsker tuning og customising, så Brabus blir spennende å følge med videre på her.

Båtkundene i USA, særlig de som skal ha en sportsfiskebåt på over 30 fot med påhengsmotor, har antagelig en nesten umulig jobb. Det er så mye å velge i, at det virker helt absurd for en nordmann. I utviklingen av disse sær-amerikanske båttypene er det en del ting som slår meg som forskjellig fra Norge:

• Motorisering er nå nesten 100 prosent påhengsmotorer. Diesel-beist er definitivt helt ut på båter under 70 fot.
• Antallet påhengsmotorer på hekken øker for hvert år. Flere båter ble observert i år med 6x Mercury bakpå.
• Største motorpakke observert i år var Cigarette Tirranna, en 59 fots senterkonsoll med 6xMercury 450R!
• Powerboat skrogene er stadig oftere ventilerte (steppede), som gir noe bedre drivstofføkonomi og høyere fart enn konvensjonelle skrog.
• De store badeplattformene har måttet vike for påhengsmotorene. Badeplattform må man jo ha, så dette er nå løst ved hengsle skutesidene på akterdekket slik at de kan legges ned og benyttes som ekstra areal. Mange produsenter, påfallende mange fler enn i fjor, har nå utstyrt båtene sine med disse nedfellbare skutesidene. Badestigene er ofte nedfelt i toppen av rekka, og kan dras ut og legges ned når skutesiden er lagt ned. Akterdekket blir enormt, og veldig sosialt, men... Det må vel kunne sies at en slik konstruksjon må være et mareritt for konstruktøren. Han har ikke lenger skutesider og rekker å rutte med, da skroget skal dimensjoneres og avstives for å sørge for tilstrekkelig vridnings- og langskips styrke. Hvis man putter på en haug med Mercury 450hk påhengsmotorer på hekken i tillegg, er nok konstruksjons-marerittet fullendt.

Som den eneste utstilte har produsenten de Antonio Yachts løst badeplattformsproblematikken på sin måte. De har bygget et soldekk over påhengsmotorene og kasset motorene helt inn. Det er blitt noen underlige båter med en stor bade- og solplattform. Estetisk ble det hele rart, men sikkert praktisk hvis man skal sole seg i båt.

Visuelt er det noe av det styggeste jeg har sett på vannet, «ferdig snakka».

Gutta fra Drøbak og Oslo som bygger Nor-Tech, men som i en mannsalder har hatt base på vestsiden av Florida, lager noen av de spenstigste fartsbåtene som er utstilt på messa. Det dreier seg om fart... og mer fart, på vannet. Nor-Tech har sans for detaljer som amerikanerne elsker. De har også kastet seg rundt og kjøpt et «par paller» med Mercury 450R. Nytt i år en en ny farge, irr-grønn i motiver og dekor på en av båtene. De har stort sett benyttet sort og rødt tidligere. Om dette er en nyhet, er jeg litt usikker på.

Power-cats

Motoriserte katamaraner og trimaraner (uten mast) vinner terreng her nede i tropene. Flere modeller og flere produsenter var representert på denne messen enn hva jeg har sett tidligere. En powercat gir jo voldsomt med tumleplass og en svært stabil plattform for fiske.

RIB

RIB er er også populært, så det ut til. På standen til Brig traff vi nordmannen Atle Staff, fra Hankø Marina som viser fram en Brig RIB til en interessert nordmann. Staff har lang erfaring fra norsk båtsport og hvis Atle mener noe om en båt så er det godt begrunnet.

Seilbåter

Det er katamaraner som gjelder i Miami. På grunn av uteplass er det stadig flere katamaraner utstilt. En kikk i en vanlig båthavn i Florida vil også gi det inntrykket. På messen er Bavaria og Beneteau er godt representert og har store stands på bryggene.

Noen få andre produsenter av monohull seilbåt var representert, men var ikke veldig synlige. Et hederlig unntak er en enslig X-Yacht X-40. Blant langturseilerne, så også her, har X-Yachts et godt renomme og standen(båten) var godt besøkt. Designtrend på seil-katamaranene, er akterover hellende (negativ) baug. Den største seil katamaranen utstilt var 80 fot!