Lanserer nullvisjon mens stadig flere drukner
Selv om det er naivt å tro at vi kan forhindre alle drukningsulykker, er det positivt at regjeringen nå tar initiativ til en nasjonal handlingsplan. Den senere tiden har vi hatt en tragisk økning i drukningsulykker her i landet.
Kommentar av sjefredaktør Ole Henrik Nissen-Lie
I går kunngjorde Regjeringen at de vil utarbeide en handlingsplan mot drukningsulykker. Det er bra!
I første halvår i år har flere druknet enn i første halvår i fjor. I fjor var det en kraftig økning i antallet drukningsulykker i forhold til året før. Siden 2012 har det gått feil vei når det gjelder drukningsulykker her i landet. I hele 2012 druknet 61 personer. Hittil i år har 60 personer druknet, ifølge Redningsselskapet.
Mens stadig flere drukner, jobber paradoksalt nok også stadig flere mennesker i Redningsselskapet, Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, Politiet, svømmeforbund og båtorganisasjoner med å få ned ulykkestallene. I fjor ble også organisasjonen Flyte etablert under ledelse av tidligere Frp-leder Siv Jensen for å koordinere arbeidet med å få ned drukningstallene.
I år lanserte Flyte kampanjen «du er ikke en fisk», men heller ikke dette har hjulpet. I første halvår peker altså pilene nok en gang feil vei.
Det bør være mulig for Regjeringen å utarbeide en handlingsplan som snur den tragiske utviklingen. Norge ligger på drukningstoppen i Skandinavia, så et godt tips er å starte med å se på hva svenskene gjør. De har hele tiden vært opptatt av å få folk som faller uti raskt opp fra vannet. I kalde nordiske farvann overlever man ikke lenge i sjøen.
Nødstiger
Drukningsulykker skjer ikke på åpent hav, slik mange tror. De aller fleste drukningsulykkene skjer ved fall fra land, både i Norge og Sverige. Også det som klassifiseres som drukningsulykker med fritidsbåt, dreier seg ofte om fall fra brygge.
Nødstiger (leidere) på brygger og båter er derfor åpenbare tiltak for å redusere antallet drukningsulykker. Det er krav om nødleidere på båter i EU, men mange av dem er ubrukelige i praksis, viser det seg når vi tester båter. Her kan myndighetene ta mer ansvar for at sikkerheten fungerer i praksis. Det hjelper ingen som holder på å drukne at formkravene er innfridd.
Så er det verdt å merke seg at 60-70 av de cirka 100 som årlig drukner i Norge, ikke har noe med båtlivet å gjøre. Det er folk som faller i vannet, kjører utfor med bil, drukner i badeulykker eller går gjennom isen. Mens Redningsselskapet melder om 89 drukningsdøde i fjor, kan Sjøfartsdirektoratet vise til 34 dødsulykker med fritidsbåt, og kun to av dødsfallende fant sted i rom sjø. Ellers er det i havn eller nær land at ulykkene skjer.
Sverige
Vi ser svært likt mønster i Sverige. Der omkom 20 personer i ulykker med fritidsbåt i fjor, seks av dem i innsjø, fem ved brygga, to i havn. Kano og robåt topper ulykkesstatistikken i Sverige, mens åpen motorbåt står for klart flest drukningsulykker med fritidsbåt i Norge.
Nullvisjon er vel og bra, men en god start kan være å snu den negative utviklingen siden 2012. På 2000-tallet har antallet drukningsulykker ligget tett oppunder 100 tilfeller i snitt. Det er tross alt en nedgang fra slutten av 1900-tallet, men det bør være mulig å få ned dette tallet videre uten at det koster all verden.
Nødstiger på kaier og i havner, lys på brygger og svømmekurs er opplagte tiltak. Det samme er nødleidere som fungerer på båter, og krav om stabile båter til fiskeutleie.
Så må vi også advare mot kjepphester når det gjelder sikkerhet på sjøen. I Nederland legger myndighetene mest vekt på dødmannsknapp. I USA slår politiet ned på kjøring med folk på baugen. I Norge er vi opptatt av redningsvest. Alt er vel og bra for seg, men det er helhetsforståelsen som teller.
Så skal det selvsagt godt gjøres å nå nullpunktet.
