Det minste av to onder
Båtdesigner Karl Marius Norschau mener vi må tenke helhetlig rundt alt fra skrogdesign til produksjon, materialvalg og livsløp, og ikke bare på drivlinjer, i vår tilnærming til et mer bærekraftig båtliv.
Min horisont
Kommentar av redaktør Atle Knutsen
Norschau etterlyser i et intervju i denne utgaven en mer nøktern tilnærming til hvordan båtbransjen kan bidra til å redusere klimapåvirkningen. Designeren mener at skrittene vi tar mot et mer bærekraftig båtliv må være små og gjennomtenkte. Å kaste gamle produkter til fordel for nye, er ikke veien å gå, mener han.
Er det virkelig så enkelt, at vi aktivt kan bidra til å bekjempe klimaendringene ved å selge vår fossildrevne båt og kjøpe en elbåt?
Redaktør Atle Knutsen
I sin markedsføring forsøker produsentene av elbåter – i likhet med produsenter av alle andre produkter med en grønn profil - å overbevise potensielle kunder om å ta del i den grønne bølgen og aktivt bidra til å redusere klimagassutslippene gjennom å bytte ut den fossildrevne båten med en som går på strøm. Den nye sjøfartsdirektøren var overbevist om utviklingens gang da han i januar uttalte at «om fem år tror jeg ikke det er mange land som har flere el-båter enn oss.»
Er det virkelig så enkelt, at vi aktivt kan bidra til å bekjempe klimaendringene ved å selge vår fossildrevne båt og kjøpe en elbåt? Neppe. I beste fall handler det om å velge det minste av to onder. Finnes det gode argumenter for å bytte ut en eksisterende fossildrevet båt med en såkalt nullutslippsbåt hvis hensikten er å bidra til redusert klimapåvirkning? Beslutningen er for de fleste følelsesdrevet og krever overskudd av både vilje og kapital til økt forbruk.
Overforbruk og konsumerisme er blant årsakene til miljøendringene som avsetter tydelige geologiske spor på jorden i epoken som kalles «antropocen» - eller «menneskets tidsalder». Den symbolske urskiven «The doombsday clock» som justeres av lederne av Bulletin of the Atomic Scientists ved University of Chicago ble i 2012 og 2015 justert tre minutter nærmere «midnatt» som følge av manglende global handling mot klimaendringene – som kom i tillegg til atomtrusselen. Verden står overfor skremmende og akselererende miljøutfordringer. Derom ingen tvil.
Skal resonnementene om elbåtenes positive effekt på miljøet henge på greip, så forutsetter det både høy utskiftningstakt og at betydelige volumer av båter kommer ut i markedet. Man kan nøkternt konstatere at fritidsbåtmarkedet vil være et godt stykke unna begge deler i overskuelig fremtid. I den sammenheng er det nærliggende å sammenligne bilindustriens volumer med båtindustriens.
Det produseres cirka 800 000 utenbordsmotorer i året på verdensbasis. Rundt 17 000 av disse motorene finner veien til norske forbrukere. Til sammenligning ble det solgt 66,7 millioner biler i 2021. Av disse var 6,6 millioner elbiler. (statista.com). Med tanke på at det totale produksjonsvolumet av rene elbåter i Norden, basert på troverdige anslag og våre egne undersøkelser, er under hundre båter per år, så er det direkte villedende å hevde at elbåter representerer et positivt miljøbidrag av betydning.
Det er noe urovekkende ved sannheter som blir etablert som et valg «for eller imot», og som det oppfattes som umoralsk å stille spørsmål ved. Bildet som ivrige markedsførere forsøker å skape om at man gjør en aktiv og moralsk god handling for å bedre miljøet gjennom å bytte ut en fossildreven fritidsbåt med en elektrisk, må nyanseres om det skal ha noen verdi som beslutningsgrunnlag både for myndigheter, båtbransje og fremtidige generasjoner båtbrukere.
