Vi må lære av svenskene

Kommentar av sjefredaktør Ole Henrik Nissen-Lie

Ja, du rettet nok riktig: Svenskene slår oss gule og blå på sjøsikkerhet. I Sverige omkom kun 14 personer fra fritidsbåt i fjor, sammenlignet med 23 i Norge.

Hvorfor omkommer nesten dobbelt så mange mennesker hos oss, hvor vi er halvparten av befolkningen? Det finnes noen gode og enkle forklaringer som trekkes fram av både den svenske Transport Styrelsen og Statens Havarikommisjonen for Transport (SHT).

Opp av vannet

Svenskene har forstått at den aller største faren ved å falle i vannet, er å ikke komme seg raskt nok opp. Dette gjelder enten folk faller fra båt eller land. Gode nødstiger på brygger og båter er derfor et helt sentralt tiltak for å få ned drukningsulykkene, og dette er heller ikke særlig kostbart. I våre kalde

farvann forsvinner kreftene fort.

De fleste drukner som følge av nedkjøling, slår SHT fast etter å ha gransket alle dødsulykker med fritidsbåt i Norge i fjor. Flyteplagg kan forlenge livet, men ikke nødvendigvis så veldig mange minutter, og varm bekledning kan være vel så viktig i kaldt vær.

Les også: Nødstige kan redde liv

Varsle fort

Pragmatiske svensker har innsett at mobiltelefoner kan redde liv og myndighetene oppfordrer folk ved vannet til å ha dem i vanntette poser. I Norge har vi sverget til håndholdt VHF, som sjelden har dekning på innsjøer og elver, og som dessuten ikke alle forstår å betjene i en plutselig nødsituasjon.

SHT peker på at mange av fjorårets dødsulykker med båt kunne vært unngått om de forulykkede hadde klart å varsle noen om situasjonen. Britisk forskning viser at unge friske menn i Nordsjøen drukner i løpet av en halvtime i 13 graders vann i frisk bris. Bølger gjør det vanskeligere å puste, selv om man bruker flyteplagg. Tidsfaktoren er med andre ord kritisk. Det gjelder å få varslet om ulykken så fort som mulig.

Les også: Vanntett mobil redder liv på sjøen

Gode redningsvester

Lars-Göran Nyström fra Transport Styrelsen i Sverige advarte på Fritidsbåtkonferansen hos Sjøfartsdirektoratet nylig mot oppblåsbare vester. Slike vester selges i dag på internett av blant andre Redningsselskapet her i landet. Båtliv har flere ganger skrevet om situasjoner der slike vester ikke har virket når folk har falt i vannet. De tilfredsstiller lovverket, men folk gidder ikke å vedlikeholde dem i praksis, viser undersøkelser vi har gjort.

Les også: En av ti vester blåste seg ikke opp

Også dette er i tråd med SHTs granskningsfunn, som fastslår at flyteplagg i seg selv ikke er noen garanti mot drukning: Halvparten av de som omkom i Norge i fjor hadde på seg flyteplagg, men flyteplagget var ikke riktig tilpasset personen eller mangler skrittstropp.

Les også: Glad jeg lever og kan advare

Drikkevaner

Bedre alkoholvaner på sjøen er et annet moment som Nyström trekker frem. Svenskene har senket promillegrensen på sjøen til 0,2, mens den i Norge er på 0,8. Også dette tiltaket samsvarer med funnene til SHT: Åtte av de 23 som omkom i fritidsbåtulykke i Norge i fjor var på vei hjem fra fest. Fire omkom ved kollisjon i mørket, og fire falt mellom brygge og båt. Alle hadde fra moderat til betydelig promille.

Norske myndigheter har varlset at det vil komme nye tiltak for å styrke sikkerheten på sjøen. Da håper jeg at vi kan lære noe av svenskene. Man kan si mye om søta bror, men de er gode på sikkerhet i Sverige.