Mer plass for pengene

Seilbåt gir mye mer plass for pengene enn motorbåt. Du får en 38 fots Bavaria Cruiser for samme pris som en 27 fots motorbåt fra samme verft. Vi har dykket ned i Båtmagasinets omfattende artikkelarkiv, og hentet opp igjen en test fra 2008.

Seilbåtleverandørene melder om et stadig økende kundeantall som kommer fra motorbåt og ønsker å kjøpe seilbåt. Men også mange seilere går den andre veien og kjøper motorbåt. For å sammenligne motorbåt med seilbåt dro vi på tur med en seilbåt og en motorbåt. Begge båtene hadde en prislapp på 2,5 millioner, og begge båtene var produsert av Beneteau. Testturen gikk fra Son til Bolærne og tilbake.

Seilbåt vinner på pris

Du får helt klart mer plass i en seilbåt til 2,5 millioner enn du får i en motorbåt til samme pris. Det skilte tre meter i lengden og en meter i bredden på våre testfartøyer. Det blir mye ekstra plass ut av det. Ikke minst til å sove i.

Men i en tid hvor hensynet til miljøet spiller en viktig rolle, er og blir forbruket en viktig faktor når vi skal velge båt. Skal jeg godta å brenne 100 liter diesel på en tur til Bolærne for å tjene et par timer i tid? Er det verdt det? Sammenlignet med de tre literne vi brukte på seilbåten, kan man godt si dette er vulgært. Men samtidig er det noe som heter brukskultur også på motorbåtsiden. Drar man av på gassen synker nødvendigvis ikke farten så veldig, men det gir enorme utslag på forbruket. Motorbåter er mye mindre underveis enn seilbåtfolket.

Det gjør at forbruket nødvendigvis ikke kan ganges opp med 24 timer for hvert døgn båten er i bruk. Men uansett vinner helt klart seilbåten både når det gjelder miljø og driftskostnader. Den vinner også klart på innvendig plass og størrelse i forhold til investerte kroner. Til nå har dette også gitt seilerne en høyere status på sjøen, enn for motorbåt.

Å være underveis

Å reise er å være underveis. Når man når målet er reisen slutt, og man fyller tiden med helt andre ting.

I seilbåt handler det mye mer om å være underveis. I motorbåt er ofte reisemålet det viktigste. Dette utgjør også forskjellene mellom de to båttypene. Vår erfaring er likevel at turfølelsen, eller opplevelsen av å reise, blir sterkere i en seilbåt. Du føler deg mye mer i ett med elementene, og du føler en sterkere grad av mestring. Tiden blir uviktig, fordi det er mer naturbestemt hvor fort du kan bevege deg. Stillheten er påtagelig under seil. Lydene er helt annerledes og blir langt fra så monotone som i en motorbåt.

Livet på skrå

Er du fritatt for oppgaver gir roen om bord i en seilbåt et godt påskudd til å lese en god bok, eller bare rett og slett sitte og snuse inn vær og vind mens tankene får surre fritt med vinden.

Ulempene er selvfølgelig at hvis det blåser, blir livet levd på skrå, og man må flytte seg fra side til side eller velge å sitte høyt oppe eller ligge helt i vannskorpa på kryss mot vinden. Mister skipperen roret i en slik situasjon, er du garantert å bli veldig bløt. Det erfarte vi!

	Monte Carlo 37	Oceanis 46
Lengde	12,12 m	14,40 m
Bredde	3,77 m	4,25 m
Dybde	0,90 m	2,05 m
Vekt	7 470 kg	10 565 kg
Motor	2 x 300 hk	75 hk
Vann	200 l	200 l
Diesel	650 l	200 l
Toppfart	34 knop	9 knop
CE	B	A
Grunnpris	2 105 000 kr	1 769 000 kr
Pris testet	2 595 000 kr	2 580 000 kr

Tørrere i en motorbåt

Plassen om bord i en seilbåt oppleves som mye større enn i en tilsvarende stor motorbåt. Ulempen er at du går ned i «kjellerstuen» hver gang du skal inn, og på den måten mister man mye lys. I en motorbåt kan man oppholde seg inne, men samtidig nyte godt av store vinduer og god oversikt til omkringliggende herligheter. Blir det uvær sitter du garantert tørrere og tryggere i en motorbåt enn i en seilbåt, men som syv-åringen Jenny uttrykte det, så kjenner man ikke bølgene like godt i en seilbåt.

.

 Jeg er og blir en seiler

Ferie er for å slappe av. Legge tidsplanleggeren til side, og ta ting som det kommer. Å seile er en perfekt måte å komme seg vekk fra «tidsklemma». En motorbåt derimot er perfekt hvis du ønsker å ta planleggeren med deg på ferie. Motorbåt er praktisk.

Jeg har deltatt i flere Færder-seilaser med motorbåt, datamaskin og kamera enn jeg har om bord i en seilbåt. Jeg har også vært på familietur i snekke, men det var på 70-tallet. Monte Carlo 37 var likevel et konsept som var nytt for meg. Særlig det å leve om bord i en så kostbar motorbåt.

Første poeng til Monto Carlo

Rett etter at vi kastet fortøyningene i Son begynte det å regne. Jeg satt godt beskyttet bak store frontog sidevinduer. Mens jeg satt i tynn genser, hadde seilerne alt tatt på seg ukomfortabelt seiltøy. Regnskyllet kom dermed litt uforberedt på meg, men redningen var kun en knapp unna. Med pekefingeren lukket jeg hele taket, og jeg kunne kjøre videre i samme tøy.

Hevn fra seilerne

Mens Oceanisen stakk midtfjords og heiste seil måtte vi sette kursen mot Kambo for å fylle tanker. Vi kunne godt ha brukt en halv månedslønn, men nøyde oss med diesel for tre timers gange. Vi skulle jo bare en liten tur ut på fjorden. Til Bolærne. Vi slapp unna med 1200 kroner. Dieselen kostet 12.40, og båten bruker 55 liter i timen på marsjfart.

Det koster mye å kjøre så store motorbåter, trass i at moderne motorer er mer gjerrige. Med en lang dag på fjorden i en Monte Carlo kan du svi av 10.000 kroner i drivstoff, mens man slipper unna gratis for seil.

Motorbåten slår tilbake

Vi fant raskt to gode fordeler med motorbåt; Den stikker ikke dypt og har heller ingen mast. Fra Kambo kjørte vi ut gjennom kanalen i Moss. Det kunne vi ikke ha gjort med seilbåt. Med motorbåt kan du velge flere havner, og har større valgfrihet av leder enn med seilbåt. Turen gjennom Moss sparte tid og drivstoff og vi unngikk ubehagelige bølger.

Best i flatt vann Mannskapet på Oceanisen hadde forlengst disket opp med det herligeste fra byssa, og vi ville ikke være dårligere, men å gå ned under dekk for å skjære brød var ingen lett sak. Selvfølgelig kjørte vi på tomgang, men selv da rullet båten på en måte en seilbåt bare ville gjort uten kjøl.

Det er helt greit å oppholde seg i en motorbåt når man har rattet å holde i, men å være passasjer er ikke like behaglig. Vi disket opp med lunsj i salongen helt bak i båten. Her var bevegelsene mer behagelige. Sittegruppen ble kjapt favorittstedet om bord.

Det er helt klart mer komfortabelt å oppholde seg i en seilbåt enn i en motorbåt i sjøen, til tross for at seilbåten ligger på skrå.

Først i mål

Det er deilig å kunne komme kjapt frem dit man skal, særlig når det kun er snakk om transport. Vi var fremme på Bolærne en time etter at vi kjørte ut gjennom Moss. Vi hadde kjørt i marsjfart stort sett hele veien bortsett fra da vi tok en matbit, eller de gangene barna skulle tisse.

Den beste tiden på vannet er idet du skrur av tenningsnøkkelen og muren av støy forsvinner. Alt du hører er klukking av bølger mot skroget og vinden som uler. Dette var også deilig i motorbåten, men vi fikk ikke glede av det før vi var i havn.

Vi brukte omlag en tredel av den tiden seilbåten brukte. Jeg ble smårastløs i havn, og brukte tiden til å ta frem MacBooken for å notere tankene fra dagens opplevelser. Da Oceanisen endelig kom i havn følte jeg at jeg hadde fått mye ut av dagen, til og med jobbet litt. Men det viste seg at også redaksjonsjefen i Båtliv hadde fått til det i seilbåten. Han hadde rigget seg til med laptop en på kartbordet og fått unna litt arbeid mens de var underveis.

Motorbåten får poeng for at vi kom raskt frem, men jeg savnet stillheten en seilbåt gir underveis. Bedre med seks timer i en seilbåt enn to i en motorbåt, er min mening. Motorbåt er egnet til å flytte seg fra en opplevelse til en annen. I seilbåten er selve forflyttingen en opplevelse.

Inn i havnen

Det er deilig å slippe å pakke seil og kveile tau når man endelig kommer i havn. Vi slang ut fendere og la fortøyningen. Skremmende enkelt. Båten manøvrerte bra takket være baugpropell. Den har elektronisk gir og gass. Det gir noen sekunders reaksjonstid. Passe irriterende i starten. Motorene er så kraftige at båten nesten går fem knop på tomgang. Vi brukte bare én maskin inn i havnen, og brukte ikke funksjonen med å kjøre motorene mot hverandre for fin manøvrering. Den trege giroverføringen gjør det mer krevende.

Motorbåter har ofte stort vindfang, og uten kjøl lar båten seg lett påvirke av vinden ved manøvrering. Dette problemet er ikke så stort på en seilbåt. Jeg er også vant med å hjelpe til med fortøyningene fra cockpiten når jeg seiler. Fra rattet når du det meste, ihverfall rundt hekken. Det er heller ingen problem å løpe frem på dekk mens båten glir på siget for å kaste en trosse. I motorbåten følte jeg meg litt fortapt der jeg satt halvveis inne, ute av stand til å gjøre annet enn å gi kommandoer til mitt mannskap. Å legge til alene ville vært svært vanskelig.

Stor båt, liten under dekk

Det er skuffende lite bovolum under dekk i Monte Carlo 37. Båten har to fine lugarer, men salongen og byssa er langt fra imponerende.

Faktisk er det mer bovolum under dekk i en Oceanis 31 til 630.000 kroner. En tredel av båten er motorrom, og det skuffer ikke, men jeg er ingen mekaniker, og har ikke tenkt å bruke mange timer der nede.

Det var i seilbåten vi endte, både morgen og kveld. I cockpit og i salongen. Det var her det var plass til mannskapet fra begge båtene.

Uteplassen på Monte Carlo imponerer. Her har faktisk seilbåter noe å lære av motorbåtene. Hvorfor er det ikke en liten bysse i de store bordene som nå er standard på seilbåter? En liten kjøleboks for øl, og et gassbluss for å koke blåskjell på kvelden rundt bordet? En liten vask for å skrelle poteter eller for å ta oppvasken i solnedgangen ville heller ikke vært ille. Det er på dekk man ønsker å være de dagene været slår til.

I Monte Carloen er det to bysser, en under dekk og en over dekk. Du har også et stort uteområde under tak. Her kan du sitte ute, også om det regner. Ønsker du denne funksjonen i en seilbåt bør du se på en katamaran, eller den nye Moody 45.

.

Deilig i seilbåt

Båtlivs redaksjonssef Frode Pederesen ble plassert i en Oceanis 46 for å beskrive hvordan en seilbåt oppleves for en motorbåtmann. Her er Pedersens rapport.

S hadde brutt igjennom et regntungt skydekke mens vi passerte Bevøysundet sør for Son. Vinden økte, og plutselig ble det lydløst. Hva hendte? Vi slo av motoren! Nå skulle en annerledes båttur starte for en som er motorbåtfrelst, og som definitivt synes det er greit med mye rumling og stor fart.

Co-skipper Ole Henrik Nissen-Lie beordret alle i arbeid. Her var det jammen mye tauverk, gitt! Og i alle regnbuens farger. Etter en kort drill fikk vi opp storseilet. Båten la seg sakte over og vi var klare til å rulle ut fokka. Det var tau over alt, og det var tyngre enn vi trodde. Svære vinsjer hjalp oss å teite til den store rullefokka, og det gikk enda mer på skrå. Nå må det vel begynne å gi seg, tenkte vi. Men nei da. Ole Henrik startet nå drill for trimming.

Ved siden av oss lå kollega Axel fra søsterbladet Seilas og koste seg om bord i en splitter ny Beneteau Monte Carlo med flere hundre hester til rådighet. Vi hadde bare noe slappe muskler som allerede begynte å gå sure. Men vi seilte, vi seilte i snart seks knop. Den eneste lyden vi hørte var fra stagene.

KLAR TIL BAUT !!!

Nok et nytt uttrykk vi aldri har hørt før. Vi skjønte raskt at det hadde noe med å snu båten å gjøre. Eller for å si det sånn, vi nærmet oss veldig raskt land, og et eller annet måtte vi gjøre før vi lå i fjæresteinene på Jeløya. Lettmatros Jørn Finsrud debuterte også om bord i seilbåt, men skjønte raskt på sjefen at her var det bare ett svar som gjaldt, og det var å svare det samme tilbake. Båten vendte opp i vin- den og samtidig dro og sveivet vi på opptil flere tau om gangen. Eller det føltes i hvert fall slik. Så måtte vi jo lære oss å bruke vinsjen riktig. Den er både manuell og elektrisk på en så stor båt, men her skulle det bare brukes rå muskelkraft. Men når man ikke er like rå som det man en gang var, ble det mye ettertrimming av seil, gitt.....

Du sitter ikke stille lenge av gangen i en seilbåt. På grunn av dybtgående må man være mer våken for staker og merking, det ble heftig diskutert hvor tett grønnstakene stod nedover langs Jeløya mot Gullholmen, og på hvilken side av dem vi kunne krysse trygt.

Litt ulogisk for en som er vant til å gå rett frem. I den ene timen går vi på skrå med vind opptil 25 knop i kastene utenfor Jeløya, for så en time etter å legge oss i le av Bastøy for å hente ny energi til vi kommer ned mot åpnere Slagen. Da går det ikke fort fremover, men vi nyter sjøen desto mer, og vi begynner å innse at det går så fort som naturen vil det skal gå. Relativt sett gikk det veldig fort. Vi logget hastigheter på 8.2 knop da vi seilte vårt beste.

Viktig med trygge unger

Vi revet storseilet og hadde 25 knop i kastene utenfor Slagen. Lettmatros Jenny gikk under dekk for å sove ettermiddagshvil på skrå. Det er herlig med unger. De tåler så mye mer enn oss voksne. Gir du trygghet og tillit høster du jammen barn som tåler det meste. Jenny er vant til motorbåter hvor alt er lettere å kontrollere, nå skulle vi være to døgn om bord i en båt som stort sett ligger med 20 til 30 graders «slagside». – Det er deiligst å være på seilbåt, for da får man lengre båttur, og så er det så deilig å ikke kjenne bølgene, sier sjuåringen Jenny.

Rett før Slagentangen fikk vi et vindkast som la båten ned til den kastet styringen. Undertegnede satt da i le og koste seg da kastet kom og la båten over så mye at han plutselig havnet under vann. Etter det satte vi ett rev i storseilet. Båten ble straks bedre, og det var første og eneste gang vi «broachet» på denne turen.

Vi rullet inn genoaen og berget storseilet ved Langgrunnen øst av Torgersøy. Så motret vi inn langs vestre Bolærne og fulgte leden inn i havnen, der vi gikk longside med Monte Carloen som allerede hadde vært i havnen i et par timer.

En herlig hjemreise

Vi våknet til et Bolærne badet i sol, men vinden satte en effektiv stopper for eventuelle morgenbad. Da ble det mer tid til sightseeing i stedet.

Vinden hadde dreiet på nordvest og var såpass vestlig at vi kunne styre rett mot Slagentangen. Båten skjøt fart og langet innover i seks-syv knops fart. Etter hvert kunne vi gi et stikk i skjøtene og gå mellom Gullholmen og Jeløya. Da logget vi åtte knop.

Vi sto med nordvest og stikk i skjøtet helt frem til Bevøysundet. Rett før inngangen rullet vi inn genoaen og tok ned storseilet. Da var klokka 15, og en snau halvtime senere kunne vi fortøye til brygga i Son igjen. 20 nautiske mil på litt over tre timer. Det gir nesten syv knop i gjennomsnittsfart.

Våre venner i motorbåten hadde da vært landfast i et par timer og hadde spist hamburgerlunsj på brygga i Son. Vi hadde derimot fått servert noen fantastiske brødblingser med røkt makrell og kaviar, alt mens vi var under seil og verden stod på hell. Vi fant fort ut at pappkrus ikke var tingen om bord i seilbåt. Her måtte alt ligge tungt i neven og så lenge det var innhold i koppen måtte man holde på den.

11 fot ekstra for samme pris

Det er ikke bare i de øvre prisleiene at det skiller mye på størrelsen når det gjelder hva du får for pengene. Legger vi oss rundt kr 900 000, skiller det for eksempel hos Bavaria hele 11 fot mellom seilbåten på 38 fot og motorbåten på 27 fot. Prisskille mellom Bavaria motorbåter og seilbåter er litt større enn mellom motor og seilbåtene til Beneteau. Bavarias motorbåtserie går fra 27 til 42 fot. Bavaria 27 Sport har en pris på kr 929.000,- med en Volvo penta d4-260 diesel. Bavaria 38 Cruiser koster kr 895 000,-.

Ønsker du en båt på 33-34 fot, koster en Bavaria 33 sport motorbåt omtrent dobbelt så mye som en Bavaria 34 seilbåt.

Når det gjelder «frapriser» hos norske leverandører, så skal man være klar over at motorbåtene ofte er bedre utstyrt i grunnpakken enn det seilbåtene er.

For Bavaria er prisene oppgitt levert verftet i Tyskland. Prisen er derfor ikke helt riktig i forhold til hva båten virkelig koster deg levert brygga der du bor. Du må legge til frakt, klargjøring og bunnstoff. For båt levert på Østlandet koster det nesten kr 100 000,-.