Får ikke lov til å bruke sjekta:
– Reglene virker mot sin hensikt
Agder-politikere ønsker en mer praktisk løsning for barnehager og institusjoner å lære om livet på sjøen med båt.
Båtliv har denne uken skrevet om Bergstø barnehage som ikke lenger får lov til å bruke sin 22 fots sjekte som går fem knop uten at de har tatt fritidskipper-eksamen. Stortingsrepresentant Svein Harberg (H) for Aust-Agder og leder Toldnæs i Agder Venstre har engasjert seg i sertifikatsaken, og ønsker å finne en bedre løsning som tilrettelegger barnehager og skoler å bruke båt uten å bli stoppet av et regelverk som er tiltenkt næringsvirksomhet.
– Urimelig
Petter N. Toldnæs i Agder Venstre har engasjert seg i sertifikatsaken, og ham mener systemet er helt urimelig, og at det er på tide å vurdere systemet.
– Denne praktiseringen skaper håpløse forhold for skoler, barnehager, lag og foreninger som bruker båter i rolige farvann, sier Toldnæs. På bakgrunn av dette har Toldnæs tatt saken opp i regjeringsfraksjonen, som er et samarbeidsmøte mellom stortingsrepresentantene og regjeringspartiene.
– Hensikten med å få barn og unge ut på tur på sjøen er å lære dem både om nærmiljøet, men også om sikkerhet og trygg ferdsel på sjøen. Reglene bør ikke være så rigide at de undergraver dette og virker mot sin hensikt, sier venstrepolitikeren.
– Forskjell
Til Båtliv sier kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i Sjøfartsdirektoratet at det er naturlig med kompetansekrav når en barnehage skal ut i båt med flere barn, som det kreves sertifikat av sjøføren for å ta med barna i en buss.
– Det er selvfølgelig forskjell på å kjøre en full buss på en motorvei, kontra tolv unger i en båt i fem knops fart i rolige farvann innaskjærs. Å lære om sjø og gjøre barn vant til havet er ikke bare en del av livssesensen påSørlandet, men det bygger også sjøvett og økt kunnskap. Så her bør man komme frem til en rimelig dispensasjon i en overgangsfase, og gjerne vurdere på nytt hvilke kunnskaper som må innfris. Det er svært omfattende krav og opplæring i forbindelse med et fritidsbåtskippersertifikat, og jeg tror man kan stille færre krav og samtidig fullt innfri barnas sikkerhet også ved ekstraordinære situasjoner, sier Toldnæs.
Håper på løsning
Stortingsrepresentant Svein Harberg (H) for Aust-Agder sier også til Båtliv at han håper å finne en løsning sammen med departement og direktoratet.
– Vi trenger en ordning som ivaretar barnas sikkerhet, samtidig som vi gir dem denne flotte muligheten til å oppleve og lære om livet på sjøen, sier Harberg til Båtliv. Han forteller at sertifikatsaken har engasjert ham i hele vinter.
– Og i denne saken er vi kommet i en vanskelig balanse mellom ønsket økt sikkerhet til sjøs, og tilpasning til det praktiske i hverdagen for noen det treffer, sier Harberg.
– Jeg mener helt klart at grenseoppgangene i regelverket her har skapt en ikke tilsiktet problemstilling. Det som skulle være klare grenser for å fange opp båttransport som næringsvirksomhet, rammer nå aktivitet der båttransporten bare er en liten del av virksomheten, men som likevel defineres denne transporten som egen næringsvirksomhet, fortsetter han. Han påpeker at han synes det blir ekstra urimelig når aktiviteten som rammes er barnehager og skoler som gjennom bruk av båt lærer barn og unge om båtlivet.
– Det er ingen tvil om at også denne aktiviteten må ha et bevisst og avklart forhold til sjøsikkerhet, og det opplever jeg at de har. Etter min mening kan dette reguleres gjennom en godkjenning på et langt lavere nivå enn det som nå gjelder, og som ikke har så store kostnader at aktivitet avsluttes og færre får kjennskap til og opplæring i god oppførsel på sjøen, sier Harberg. Han mener med det at det første som nå må gjøres er å få på plass definisjon av denne type virksomheter som ikke gjør dem til transportnæring
– Så kan vi se på en praktisk og god løsning for kompetansekrav til de som betjener denne typen båter, sier han.