Forbanna båtfolk møtte politikere: – Føler oss overhørt og overkjørt
I en smekkfull rådhussal ble politikere konfrontert av en tidvis høylytt gjeng båtfolk. Båtplassene Bestumkilen står på spill, og det vekker følelser.
Publisert
Sist oppdatert
Da Stig Hvide Smith, generalsekretær i KNBF, ønsket velkommen til folkemøte startet han med å si «Fjordbyen Oslo», etter et øyeblikk stillhet brøt det ut latter fra publikum. Flere hundre hadde møtt opp. Salen var så tettpakket at noen måtte stå i gangene. Flest eldre hadde funnet veien, men her var begge kjønn og både unge og gamle.
Møtet begynte med at Hvide Smith og initiativtaker for "Folkeaksjon for bevaring av båtlivet i Oslofjorden", Trond Ramstad, holdt innlegg om saken. Deretter holdt politikere fra AP, MDG, Høyre, SV, SP FrP og FP lignende innlegg, hvor de fortalte om deres partis ståsted når det gjelder Bestumkilen spesielt, og båtlivet i Oslofjorden generelt.
Oppildnet publikum
Det tok ikke lang tid før båtfolket begynte å vise sitt engasjement, og politikerne
fikk flere kollektive «bu» og andre bemerkninger slengt etter seg. Hardest gikk det utover gruppeleder for Arbeiderpartiet i Oslo bystyre, Andreas Halse. Han fikk merkbart mer kritikk enn noen av de andre poltikerne, og det hele toppet seg da han som én av to måtte dra før møtet var slutt. Han dro imidlertid ikke tidlig, møtet rant nemlig utover tiden som var satt av, og til slutt måte Hvide Smith avbryte den opphissede spørsmålsrunden, hele 45 minutter på overtid.
Ikke bare kakser
Det ble påpekt flere ganger at båteierne i Bestumkilen ikke bare har store, dyre båter. Flere påsto at miljøet snarere karakteriseres av det motsatte. Videre ble det påpekt at fjerningen av disse relativt rimelig båtplassene kan medføre høyere priser for de i omkringliggende båtplassene:
– Hvis vi fjerner disse båtplassene så blir det såpass høyt trykk på de private båtplassene at da blir båtlivet virkelig bare for rikinger. Det er ikke slik at det bare er kakser som har båt, det er vanlige folk, sa Hvide Smith.
Rasmus Reinvang fra MDG hadde tidligere «steppet inn» for en representant fra MDG som angivelig ikke hadde dukket opp. Hans innledende innlegg om å gjøre sjøen mer tilgjengelig for "folk flest" slo ikke godt an blant publikum, som mener at hans påstand er noe av et paradoks:
– Dette er sikkert veldig vanskelig for dere, men i politikk handler det om prioriteringer ... Vi vil flytte byen mot sjøen, og da trenger Skøyen en plan, sa Reinvang.
– Hvem har råd til å bo i boligene da? Ropte en fra publikum.
– Nisse! Ropte en annen.
Reinvang svarte med utsagn som at «ingen er imot båtlivet» og «det er koselig, det er fint», men han avsluttet med å si at dette i bunn og grunn handlet om et større behov, et behov som byen har, og et behov som trumfer båtfolkets. Publikum bryter nok en gang ut:
– Det å åpne opp byen mot sjøen, betyr ikke det å også kunne komme ut på sjøen? spurte en fra publikum, uten å få svar.
Altså, det som er situasjonen er at det å bygge der gjør at man slipper å bygge et annet sted som er mindre sentralt.
Rasmus Reinvang, MDG
Ikke bare eldre
Mot slutten av seansen ble det bokstavelig talt hett i salen, og det hele toppet seg da seiler og datter av Trond Ramstad, Elle Christine Ramstad (19) stilte spørsmålstegn ved hvorvidt politikerne hadde tenkt på, og tatt høyde for, hvordan dette ville ramme hennes generasjon, og yngre båteiere generelt. Svaret til Reinvang besto av et sammensurium av klimaendringer, kollektivknutepunkter og høye boligpriser:
– Bestumkilen er et område hvor det er mange hensyn som må ses sammen. Din generasjon er også en generasjon som sliter med å komme inn på boligmarkedet. Vi har satt av tomt til å bygge boliger som er tilgjengelig for lavere enn markedspris. På den måten gjør vi mye for din generasjon, men jeg skjønner jo at akkurat i din situasjon, for deg, så er dette vanskelig.
– Har du tenkt hvor mye utslipp det blir av å bygge ut på Sjølyst, sett opp mot å bare la oss bli der? Spør Elle tilbake.
Etter å ha tenkt seg om svarer Reinvang bestemt tilbake:
– Altså, det som er situasjonen er at det å bygge der gjør at man slipper å bygge et annet sted som er mindre sentralt.
Publikum bryter deretter ut i latter og støy:
– Gå hjem og skam deg! Brøler noen.
Det vil ta lang tid
Det er fortsatt vanskelig å tyde hva som egentlig vil skje med båtplassene i Bestumkilen, men både AP og MDG poengterte at vi er mange år, om ikke tiår unna å kunne sette spaden i jorda. Utsagnene virker å stå i motsetning til det tilsynelatende hastverket fra politikernes side for få dette gjennomført. Sakens hastverk i kombinasjon med fraværet av dialog mellom byrådet og eksisterende brukere av området, blir kraftig kritisert fra flere hold.
Tidligere Rektor ved Sollerud Skole, Tor Hammer, var spesielt kritisk til denne kommunikasjonssvikten da han holdt et kort innlegg hvor han fortalte om den gangen han var del i arbeidet med å ta Sollerud fra å være en «dynge», som han beskrev det selv, til å være det det er nå; et område med offentlig strand, båtplass, kontorlokaler og skole.
Se til Sollerud
Hammer mente at de i arbeidet med Sollerud klarte å samarbeide om en løsning som «alle» til slutt ble fornøyd med, og at dette skjedde som en naturlig konsekvens av å lytte til, og gå i dialog med, et vidt spekter av folk og brukere av området. Hammer mener at dette står i kontrast til den prosessen vi observerer i dag, litt lenger inn i Bestumkilen. Avslutningsvis advarte Hammer mot at politikerne fort kunne ende opp med årevis med protester, søksmål og trøbbel, hvis de ikke tok folk sine meninger mer på alvor. Hammer sa at uten dialog så kunne saken utvikle seg til noe sammenlignbart med en ny «Fosen-sak».
Kong Olav hadde et ønske
Området til båtopplaget ble angivelig gitt til Oslo Kommune av Kong Olav en gang på 80-tallet, med den forutsetningen om at det «skulle komme båtfolket til gode». Dette var én del av seilerkongens ambisjon om å gjøre båtlivet mer tilgjengelig for folk flest. Dessverre har det til nå vært krevende å finne sikker dokumentasjon på dette, og dagens bystyre virker å ha oversett denne «detaljen». Vi spør Hvide Smith:
– Og Kong Olav sitt ønske om at dette skulle være for båtfolket, det virker ikke som at det er blitt tatt hensyn til?
– Det var ikke et ønske, det var et krav – og en forutsetning for at den tomten ble overført til Oslo Kommune i sin tid, men alt som ikke er tinglyst i dag har jo null verdi, dessverre.
