Siste reis med Kåre

De fleste tror at sjøen er best om sommeren. De skulle bare ha visst! Det er nesten med et stikk av dårlig samvittighet overfor alle som har tatt båten på land at jeg viser bildene fra dagens båttur.

Forlatt av mennesker ligger fjorden badende i sol med frostrøyk som dansende alver over den speilblanke flaten. Eneste liv er sjøfugl som forsvinner inn og ut av skodda. Ellers stillhet. Og lav sol som forgyller holmer og skjær.

Ved brygga lå båten rimkledd og hvit, men startet på første forsøk da vi vred rundt nøkkelen. Kåre var klar for tur, og ante jo ikke at det var årets siste. Nærmeste odde virket fjern, nesten som et skip på horisonten, der den vekselvis dukket opp og forsvant i skodda.

Så var vi i skarvens rike. På første stake vi kom til sto skarven stolt på toppen og skuet utover sin verden. Som en statue. Ikke mye stress å spore hos skarven.

Så bar det utover i plan. Kåre pløyde en grå fure i den metallblå flaten vi beveget oss over på vei til Vollen. Der er det helårshavn, og en del båter lå fortsatt ute, mens hagene og åkerlappene rundt Vollen var drapert hvite av frosten. Ved Vollen Slipp tok vi farvel med Kåre for i år. Ikke uten vemod, for nå er sjøen og skjærgården på sitt vakreste.