Flere drukner etter vestpåbud
Bruk av flyteplagg ble påbudt i båter under åtte meter fra 1. mai 2014. Hensikten var god. Under visjonen «ingen skal drukne» ville myndighetene ha ned antall drukningsulykker. Slik gikk det ikke.
Seks år senere kan vi i beste fall fastslå at påbudet ikke virker. Redningsselskapets statistikk viser at færre druknet i de seks årene før 2014 enn i de påfølgende seks årene. Før 2014 var snittet i perioden 86,5 tilfeller per år, mens det etter har vært 101 drukningstilfeller i snitt. Men variasjonene er store fra år til år: I 2010 druknet 69 personer i Norge, mens det steg til hele 115 i 2014. Til august i år har 57 personer druknet, og det er to flere enn på samme tid i fjor.
Vest i båt hjelper lite når de fleste drukner etter fall fra land
Ole Henrik Nissen-Lie
Tallene kan virke overraskende, men hovedforklaringen er enkel: Vest i båt hjelper lite når de fleste drukner etter fall fra land. Det er ganske uvanlig at noen drukner i åpen sjø. Drukninger skjer hovedsakelig når folk ramler ut fra land, snubler på brygger eller får illebefinnende på badestrender og i bassenger. Sommermånedene er verst, og antallet ulykker øker i gode somre, som 2014 og 2018, rett og slett fordi flere da bader og oppholder seg ved sjøen. I juli i år var det dårlig vær og få ulykker.
I fjor druknet 86 personer, 23 av dem var relatert til fritidsbåt. Året før druknet 102 mennesker i Norge, men kun 17 av dem fra fritidsbåt, ifølge Redningsselskapets statistikk. Fire av fem drukningsulykker hadde altså ingenting med fritidsbåt å gjøre. Da er det heller ikke så rart at påbud om vest i fritidsbåter ikke hjelper på drukningsstatistikken.
Sjøfartsdirektoratets statistikk over omkomne i fritidsbåtulykker viser en mer stabil kurve med 2018 som året med færrest ulykker, da 24 omkom, mens 29 omkom i fjor. Kanskje litt overraskende er det at de fleste fritidsbåtulykker med døden til følge skjer i trange kystfarvann og på innsjøer. I fjor var det kun tre som omkom på havet, mens seks omkom på innsjøer og elleve nær kysten, mens fire omkom i havneområdet, langs kai eller ved bøye.
Statistisk kan vi altså hevde at drukningsfaren er størst i solskinn og pent vær, og at man er særlig utsatt på brygger, strender og innsjøer. Dette får meg til å minnes «sjanten» på skoleskipet Christian Radich. Vi skulle seile over Atlanteren. Noen foreldre var litt engstelige på vegne av sine håpefulle, men «sjanten» beroliget dem:
– Havet er ikke farlig. Det er ved kysten grunnene ligger. Men aller farligst er det på land. Der finnes de verste haiene, sa han.
Det var visdom i den gamle marinejegerens ord, selv om det neppe beroliget de engstelige mødrene.
Vi frykter ofte feil farer. Og det er da det kan gå galt.
