Når (båt)livet endrer kurs
Noen samtaler er vanskeligere å ta enn andre. Du gruer deg skikkelig når du vet at det du skal si vil få store konsekvenser, og når du vet at du kommer til å knuse drømmen som endelig ble oppfylt. Drømmen med stor D.
Publisert
Vår drøm ble døpt «Proud Mary». En Saga 315, som skulle ta oss på lange flotte båtturer, og som skulle følge oss i mange, mange år. Det ble dessverre ikke så mange år som vi hadde trodd og håpet på. Vi fikk tre gode sesonger, og vi har hatt utrolig mange fine turer med «Proud Mary». Vi har forlenget båtsesongen med mange måneder hvert år, og har boltret oss på de beste plassene utenom sesong. Vi har oppsøkt havner vi aldri har besøkt før, og har møtt så innmari mange hyggelige mennesker. Dette eventyret skulle jo aldri ta slutt. Men nå tar det altså slutt likevel.
Det startet i 2021, da jeg fikk diagnosen MS. Sykdommen opptrer ulikt fra person til person, og jeg endte opp med å måtte slutte i jobben min. Plutselig endret livet seg totalt, og vi måtte tenkte nytt. Vi bestemte oss for å se det positive i situasjonen, som jo var at vi fikk mye mer tid sammen. Man må gripe tak i det som er et pluss. Det var da vi bestemte oss for å kjøpe en Saga 315, og tok avgjørelsen om å oppfylle drømmen! Vi hadde en lang rekke med kriterier for hva slags båt vi ville ha. Og i forhold til min MS ble det viktig at båten er trygg å bevege seg i, den ligger tungt i vannet og det er gode rekker å holde seg fast i. Så selv med dårlig balanse har det fungert overraskende fint. Det som jeg ikke visste da, var at jeg ikke tåler å oppholde meg i båt over lengre tid lenger. Jeg håpet intenst at det skulle gå over bare jeg ble mer vant til det, men det ble dessverre bare verre. En flott augustdag på Nord-Koster i fjor var det duket for den alvorlige båt-praten, og vi fant ut at vi måtte innse realitetene. Min MS og lange båtturer fungerer rett og slett ikke sammen. Utrolig kjedelig! Vi måtte ta en avgjørelse om å selge båten, som var et grusomt valg å ta. På grunn av meg må vi kansellere alle de spennende turene vi skulle på! Det føles ikke godt. «Proud Mary» har blitt en så stor del av oss, både de lange turene, filmene til «Solgangsbris» og ikke minst stadige forbedringer og oppgraderinger av drømmebåten. Det ble som en sorgprosess, ikke minst for kapteinen i mitt liv. Sammen med sønnen Jørgen har han brukt utallige timer i «Proud Mary», for å fikse, forbedre og tenkte ut lure løsninger. Begge har vært like ivrige, og begge har kost seg like mye i Sagaen. Men heldigvis er begge sindige og kloke mennesker. Jeg har ikke fått kjeft, men bare forståelse for situasjonen. Likevel har det vært en rar vinter, der planene om neste sommer har vært veldig vage.
Men, egentlig er vel dette et luksusproblem. Vi må bare lære oss å tenke nytt. Vi må «snobbe nedover». For båt skal vi fortsatt ha, men vi må tilbake til en dagsturbåt igjen. Så nå legger vi nye planer, og prøver å tenke lurt i forhold til hva vi ønsker, og hva vi må ta hensyn til. Jeg prøver å tenke på hva som er fordeler ved å ha en dagsturbåt igjen. Prisen er så klart et pluss. Vi får mer tid med barn og barnebarn siden vi ikke er bortreist på lange båtturer, og vi får bedre tid til å treffe gode venner i nærområdet. Kanskje hagen blir glad også, den kan jo få mer stell igjen.
Den båten som får kapteinen i mitt liv som ny eier, den båten er i alle fall heldig! Den kommer til å få god pleie. Det er fint at vi er endringsdyktige, det kommer godt med når livet setter ny kurs. Det er en tid for alt.
