Fra Støtt til Bodø
Regn. Møte med Marita. Den blå lagune og skalldyrparty ombord.
Dag 35. På en plakat hos kjøpmannen på Støtt ble vi fristet av ferske bakervarer hver dag kl 9. Vi hadde bestemt oss for å stikke tidlig avgårde, men ikke helt overraskende så pøsregnet det, og kapteinen vegret seg noe for å gå på post når det var slikt vær. Vi hadde jo tross alt ikke vært utsatt for et så massivt regnvær så langt.
Etterhvert avtok regnet noe og matrosen tok turen til kjøpmannen for å skaffe ferske bakervarer til besetningen. Kl var litt før 11. En noe betuttet matros kom tilbake med 1 brød og 1 hvetebolle. Det var helt greit da vi tok en titt på kvitteringen.. brød kr 75, hvetebolle kr 59...Bakevarene (særlig hvetebollen) ble inntatt med andakt og følelse.
2Vi kastet loss og nå var det kun 32 nm til Bodø. Den hittil våteste seilasen, men også den raskeste. Vi startet med å gå på motor. Etterhvert steg den sørvestlige perfekte vinden til laber bris og genoa ble satt i sin fulle prakt, men vi lot motoren gå i tillegg... med en fart på 7,5 - 8, 2 knop føltes det nesten ut som om skuta planet bortover vannflaten. Ikke mye å se, og derfor svært få naturbilder i dag. Matrosen spurte pent om å få utføre litt innetjeneste. Vi hadde tidligere snakket om å omorganisere litt I skottene for bedre effektivitet og utnyttelse av plass. Selvom båten går for å være en relativt stor båt er det likevel viktig med god utnyttelse av plass. Matrosen tok også for seg en gjennomgang av tidligere reisebrev og fant ut at vår nummerering av dagene ikke var helt ajour... vi lå en dag etter det riktige antall dager.... så til dere som muligens har lagt merke til et lite hull i dagnummerreringen så er det ikke en glipp fra publiseringsansvarlig, men en feiltakelse fra tidligere publiseringer.Etter hvert så vi, i tåkehavet, lysene fra Aspmyra stadion, Bodø-Glimt sin hjemmebane, og det var fint å kunne følge de.
Skuffet
På Bodø havn sin hjemmeside finner vi følgende: "Bodø Havn er stolt av å kunne tilby den gjestende fritidsbåtflåten ca. 100 av byens beste og mest sentrale båtplasser – fordelt på 4 flytebrygger. De aller fleste plassene med tilgang på vann og strøm. »Hm... vi må innrømme at skuffelsen var rimelig stor da vi kom dit. Ingen merking i innseilingen førte til at vi havnet på feil sted. Da vi etterhvert fant gjesteplasser så vi fort at det definitivt ikke var 100 plasser, og de som var, var allerede okkupert. Da var det bare å snu innerst i havnen for så å ta seg til rette på en tom plass på bryggen til de faste. Men aldri så galt så var det godt for noe... På brygga kom det en fastboende som hadde sjekket båten sin, så vi spurte om han visste hvem som eier denne plassen. Det fant han ut (for øvrig en fra Oslo som hadde bodd i Bodø siden 1998) han mente vi bare kunne ligge. Han hadde ikke sett noen båt i den båsen på veldig lenge... Han var veldig godt kjent innover i fjorden og vi fikk fantastisk mange flotte tips vi bør besøke på denne siden av fjorden, så nå er planen om å krysse Vestfjorden på onsdag omgjort til litt flere besøk på denne siden av fjorden .Vi uttrykket også vår begeistring over hvor fantastisk vi synes det har vært oppover kysten. Han uttrykket klart og tydlig at «det er nå det begynner» …hjelp... hvor skal dette ende?I Bodø regnet vi med at de hadde mat til oss på restaurantene. Grunnet pøsende regn datt vi inn på første og beste. Der var det mye gule drakter som var fornøyd etter å ha vunnet 4-0 over Rigas FS i mesterligaen. God stemning, god mat
Dag 36. Bodø. Ingen morgenbad. Sov lenge. Mye vi måtte fixe og ordne idag. Håpet peilepinnen til gearkasse hadde kommet til Nordnorsk Marineservice. Først en tur i byen for å handle bakervarer og ferske reker og krabber hos Gofisk. Tilbake til båten. Per jobbet litt. Så dro vi til Nordnorsk Marineservice. Delen hadde ikke kommet. Innom båtbutikken for andre viktige ting - blant annet toalettpapir (spesialpapir til elektrisk do). Kjøpte nye fortøyningstau matrosen ønsket seg. Matrosen dro hjem til båten, mens kapteinen dro i matbutikken og innom posten for å fixe noe presserende jobbting.Det er ikke så mye som manglet i kjøleskapet men kapteinen synes handlevogn alltid er kjekt. Trillende på denne ser han et kjent fjes; litt usikker med en gang, er det ikke... jo det er det og sørger for at vi kommer i kassen sammen. Det er Marita Dreyer. En tøff dame som bestemte seg for å seile alene fra Son til Lofoten og som vi har fulgt på Instagram så fort hun dukket opp der.
For å være helt sikker så innledet kapteinen med... "du heter kanskje Marita?" Hun skulte på kapteinen, måtte vel tenke " hvem er den fyren der?" Men praten gikk lett da det ble avslørt at mannskapet på Happy go Lucky har fulgt hennes spennende reise hele veien. Hun lå da på gjestebrygga i sentrum så da måtte kapteinen hente matrosen så hun også fikk snakket med Marita. Enda en trivelig prat og enda et berikende og hyggelig bekjentskap. Hun har sine røtter fra Lofoten så hadde massevis av tips for fine steder, bl a der vi overnatter i natt. Nok en blå lagune. Et skikkelig paradis! Vil du se hennes reise så sjekk Instagram @maritaalenembaat.
Etter alle utførte oppgaver og møte av enda et flott menneske meldte nomadene i oss fra at nå er på tide å komme videre. Egentlig var vi ganske utmattet, tar på å gjøre så mye på en dag og ikke minst å være i en by med mye folk, så var vi ganske slitne - så lagunen Marita foreslo var helt perfekt i avstand. Ferske reker og krabber var etterlengtet og mens kapteinen fikk på plass ankerseilet så disket stuerten opp med det perfekte skalldyrsmåltidet og nydelig hvitvin til. Nok en sen kveld som avsluttes i cockpit hvor vi bare sitter og nyter det vi ser rundt oss, inkludert hverandre.
.
