Min horisont
Miljøgevinst i sakte fart
Kan mer gjenbruk av gamle båter være et bidrag til nullutslippsvisjonen?
KOMMENTAR
Denne vinteren har det blitt plukket opp store mengder fritidsbåtvrak som sendes til destruksjon både i Oslofjorden og i Ryfylke. Båtene som sendes til destruksjon har havnet på vidvanke fordi de ikke lenger har annen verdi enn bruksverdien. Samtidig er fokuset på nyutviklede fritidsbåter med fossilfrie fremdriftsløsninger større enn noen gang denne våren.
Vi er mange som ikke har råd til å kjøpe en 20 fots el-båt til flere millioner
Atle Knutsen
I denne utgaven skriver vi om den ombygde, 30 år gammel livbåten «Stødig». I båten med en snaut 30-hesters Sabb-motor, har kameratene Guylee Simmonds og Adam Schnabel tilbakelagt nærmere 3000 nautiske mil mellom Newhaven i England og Tromsø. Drivkraften bak prosjektet og turen har vært å oppleve sjøen på en bærekraftig måte med små økonomiske ressurser. I en 30 år gammel båt i seks knops fart har de to engelskmennene sett mer av norskekysten i løpet av ett år enn de fleste nordmenn gjør i løpet av et liv.
Simmonds og Schnabels livbåtferd føyer seg inn en i lang rekke av imponerende sjøreiser – med én ting til felles: De har alle gått i sakte fart.
Livbåten «Uræd», også kjent som «Brude-egget», brakte Ole Brude fra Ålesund til New Foundland høsten 1904. «Storm King», som regnes som verdens første overbygde livbåt, ble utviklet av sjøkaptein S. J. Engelhardt Jørgensen fra Risør og seilte fra England til Australia i 1889. Polarforsker Ernest Shackletons livbåtferd fra Elefantøya til Sør-Georgia i en 20 fots livbåt i 1916 er en rystende, ramsalt heltehistorie.
Men det er ikke bare helter i livbåter som ferdes langt i sakte fart. I 2014 skrev vi om Kjell Åsnes som den gang hadde logget over 40 000 nautiske mil i skandinaviske og engelske farvann med sin Marex Friendship fra 1980. Nylig skrev vi også om ekteparet Hamilton fra USA som har gått jorda rundt i ti år – i seks knops fart.
En velbygd plastbåt har et potensielt veldig langt livsløp. Utviklingsprosjekter med sterk offentlig støtte som ensidig fokuserer på batteriteknologi som fremtidens løsning for et fossilfritt båtliv, får mye oppmerksomhet. Samtidig er det lite diskusjon rundt det totale CO2-avtrykket fra en båtindustri som produserer båter som på grunn av design og kvalitet vil få en stadig kortere livslengde – uavhengig av fremdriftsteknologi.
Vi er mange som ikke har råd til å kjøpe en 20 fots el-båt til flere millioner. Kanskje kan vårt miljøbidrag i ferden mot et fossilfritt båtliv være å gå i sakte fart med båter som ble produsert for lenge siden. Uten å føle «båtskam».
Atle Knutsen
Redaktør