Da "fisketur" fikk en helt ny mening

Tirsdagen ble avsluttet på absolutt best mulige måte. Tre aldrende herrer, med tørrfisk innkjøpt på Coop i Kabelvåg, og et par lettøl i sekken, tok med sine håpefulle på en fisketur ingen av oss vil glemme. I et dundrende duskregn la vi fra kaia i Kabelvåg sånn ved syvtiden tirsdag kveld. Med blå pøs, som vi måtte låne av vaskehjelpen på samme Coop butikk, trodde vi at hvis lykken stod oss bi, kunne vi i hvert fall fylle bøtta. Ha, ha, ha. Etter å ha manøvrert oss frem til en av stakene rett øst i havet for Kabelvåg, slapp vi snørene på en 15 meters grunne. Om det kokte, jo det gjorde det i havet, det gjorde det etter vert på akterdekket også, og til slutt kokte det i hodene til alle vi som var om bord. Snøret nådde ikke bånn før vi dro opp søkklastede kroker med småsei, feit makrell og en og annen torsk. Status etter en times fiske ble at cirka ni av de største fikk plass i bøtta, og på dekk lå det cirka 11, i tillegg kastet vi uti  45 småsei. Vi måtte rett og slett avbryte fisket etter en time fordi vi mente at hvis dette overfisket fortsatte, kom vi til å få Kystvakta på nakken. Steike artig va det læll!!

Mens jeg sitter og skriver denne epistel er de andre delt opp i tre arbeidslag. Tre barn og en onkel skal sørge for at fisken blir sløyet og forberedt for grytene. En pappa er på vei til butikken for å handle inn utfyllende ingredienser, og en mor er base for å få alt til å henge sammen. Vi har jo leid oss inn på skikkelig rorbu for natten, og her er det både kjøkken og hyggelig stemning. Vi spurte faktisk hva de unge selv ønsket. Selvfikset fisk, eller pizza på den lokale restauranten. Unisont kom det, -selvfanget fiskemiddag selvfølgelig! Slike opplevelser gjør noe med bortskjemte pizzaunger fra de mer fiskefattige områdene der sør.

Dagen begynte på Landegode

Dagen startet jo egentlig også helt fantastisk. Etter en herlig frokost på Landegode, med hjemmebakt varmt brød og masse Nugatti, stakk vi kursen for dagen. Vi la oss egentlig bare rett over Vestfjorden. Med nordnullen som rettesnor på kompasset, så vi sørenden på Skrova etter to timer. Da hadde vi marsjet på litt over 20 knop. Vår båt, som etter denne dagen bare kalles "Fishermans friend", oppførte seg eksemplarisk på veien over "storhavet", som ligger mellom fastlandet og Lofoten. En tur på 48 sjømil fra Landegode. Deretter fant vi det trange og godt skjulte innløpet til Kabelvåg. Der hadde vi avtalt et møte med familien Solem/Fjellstad som var vår ”båtfamilie” for to sesonger siden. De skulle være her i 14 dager, vi i en. De uten båt og vi med. Det var en selvfølge å invitere på fisketur, men den vet dere jo nå hvordan endte.

Hasta la vista baby, som de sier her oppe i nord hvor spanjoler og italienere har herjet med både skjær og kvinner gjennom flere hundre år. På oss blir det selvfanget fiskemiddag med dertil tilhørende drikke og garantert en storfiskerhistorie rikere.

Kort om Kabelvågs historie og kulturliv:

Kabelvåg er det eldste fiskeværet i Lofoten og tidligere også det største. Det var her den kommersielle delen av lofotfisket startet for over 1000 år siden. Til vågene rundt dagens Kabelvåg, det gamle Vågan, søkte fiskere fra hele det nordlige Norge for å høste sin del av det årlige skrei-innsiget. Og Vågan vokste frem til å bli senter i middelalderens Hålogaland. På Lofotmuseets eiendom i Storvågan ligger restene av dette gamle senteret som da het Vågar. Grunnlaget for Vågans vekst var tørrfiskeksporten til Middelhavslandene. Rundt år 1000 ble tørrfisken en handelsvare. Til å begynne med foregikk nok eksporten direkte fra Nord-Norge, Vågan, og til utlandet. Men etter hvert ble tørrfisken kjøpt opp av kjøpmenn som kom sørfra for å kjøpe fisken og for å selge korn og andre nødvendige varer. Tørrfisken ble ført til Trondheim og Bergen, etter hvert bare til Bergen, for eksport. Tørrfisk var Norges første store eksportartikkel og utgjorde 80% av norsk eksport på 1300-tallet. Med Svartedauen gikk det imidlertid tilbake med Vågan.

I Kabelvåg finner man også attraksjoner som Galleri Espolin (for kunstneren Espolin Johnson), Galleri lille Kabelvåg og Lofotakvariet. Kirken i Kabelvåg, også kalt Lofotkatedralen (Vågan kirke), har ikke mindre enn 1200 sitteplasser. Da kirken ble bygd på 1890-tallet gjorde den store tilstrømmingen av fiskere under lofotfisket at det var behov for et så stort kirkebygg.

Markedet i Kabelvåg hadde tradisjoner langt tilbake i tiden. Da det første markedet ble holdt i 1882, var det en gjenopptagelse av det gamle Vågastemnet fra middelalderen. Under ”Vågastemnet” var det omsetningen av tørrfisk som var den bærende kraft, mens Kabelvågmarkedet i nyere tid mer hadde preg av forlystelser. Hit kom folk for å kjøpe, selge, underholde eller bli underholdt. Det siste tradisjonelle markedet i Kabelvåg ble holdt i 1939.

Markedstradisjonen er de senere år gjenopptatt. Hver sommer arrangeres Vestfjordseilasen fra Nordskot i Steigen med innkomst i den lune havna i Kabelvåg, og dette skjer samtidig med at det arrangeres marked på torget i Kabelvåg. I tråd med tradisjonen fra det tidligere Kabelvågmarkedet (1882 -1939) skjer dette i siste uke av juni hvert år.

Mens næringslivet tidligere var dominert av fiske, fiskeindustri og handel, utgjør nå turisme og reiseliv en vesentlig del av næringslivet i Kabelvåg. Ellers har Kabelvåg bl.a. verkstedindustri, betongvareindustri og fiskeoppdrettsvirksomhet.

Kilde: Wikipedia

Følg oss gjerne videre. I dag onsdag kaster vi loss for Hamarøy hvor vi tar på oss kulturfrakken, og vandrer inn i det Hamsunske landskap.