Flygende Hollendere

De ler mye. Skarrer og skråler i vei på sitt særegne morsmål. Men stopp en halv, hørte vi ikke litt norsk inniblant alle lattersalvene også.

Vi blir klar over den fantastisk fine båten allerede på Løveid sluser. Nå dukker den plutselig opp igjen i Ulefoss. Et stort Hollandsk flagg på toppen av lysmasta på taket gjør at vi skjønner at dette er ingen norsk båt, men så blir vi likevel litt i stuss når vi ser at navnet på båten er Tinn. Kanskje den ikke er så langt hjemmefra likevel?

Vi banker dannet på og presenterer oss. Mannen i huset er og dusjer i gjestehavnens sanitæranlegg, og fruen er i ferd med å avslutte en samtale inne i styrhuset. Det er da vi blir klar over at det tales norsk om bord. Hallo kvitres det i døråpningen og damen som strekker frem hånden heter Lisbeth Lillelien. Ja, og hun er i slekt med verdens mest kjente sportsreporter. Denne gangen er hun her for å feriere for første gang i båt.

-Tinn heter båten fordi jeg er derfra. Men, rastløsheten brakte meg til Holland allerede som 21-åring. Siden ble jeg der, sier Lisbeth.

-Det var mannen min og et par nevøer som kjørte båten opp til Norge i april. Siden har den ligget i Stavern før vi plukket den opp for å gå hit opp. Nærmere tjukke slekta vet du, sier fru Lillelien den Dikken.

I helga reiser de tilbake til Holand for å jobbe litt, men 18. juli kommer de tilbake for å feriere tre nye uker i båten.

-Da skal vi også tilbake til kysten noen dager, men båten blir liggende i denne nye fantastiske gjestehavna her på Ulefoss til vi kommer igjen, sier Lisbeth.

Mannen Huibert den Dikken kommer slentrende bortover brygga, og smiler over besøket som har benket seg til på akterdekket. Også han forstår og snakker godt norsk. Når vi berømmer han for båten, kommer hele historien om båten og hvor fint den forrige eieren stelte med den. Huibert drar frem en perm som alltid ligger om bord. Der er hele historien til båten presentert i tekst og bilder. Helt siden den var ny.

Restaureringsprosessen er dokumentert ned til minste detalj. Dette er en båt som oser historie. Undervannsskroget og delere av overbygget er opprinnelig fra 1967 og bygd av glassfiberpioneren Halmatic i England for Nelson marine som et redningsfartøy. Den hadde da flybridge, og så ut som en klassisk Pilotbåt skal gjøre. I sine første leveår tjenestegjorde den i Dubai, men ble hentet tilbake for restaurering av den forrige eieren. Båten er særdeles sterkbygd med aluminiumsspant og glasfiberskrog. Den var levert med 2xummins sabre maskiner, men nå står det to 2x215 Perkins motorer om bord. Det er nok til å gi den tunge båten en toppfart på 20 knop.

Vi blir unektelig litt imponert over folks grundighet overfor ting de er glade i. Når vi ber om et bilde av de to sammen på fordekket viser han at han også er glad i kona si, de ler sammen igjen, ser på hverandre og så konkluderer han med at det skulle vært ferie mye oftere.