Telemarkskanalen – et sant eventyr

Båtliv er i gang med sin sommerreise i det historiske Telemark. Det er ikke bare skisportens vugge som har stått i dette historisk interessante fylket. Norsk industri har også mye å takke telemarkingene for. Langs vannveien som stod ferdig i 1892, og ble påbegynt i 1861, har Sam Eyde og Kristian Birkeland lagt grunnlaget for Hydros gigantiske suksess. På Ulefoss laget man støpejern av ypperste kvalitet, men vassdraget har hatt en sentral betydning i eksporten av brynesteiner helt tilbake til vikingtiden.

Lokal båt

At de tidligere tiders nordmenn var kjente for sine ferdigheter på havet er uomtvistelige. Men det finnes noen lokale helter i dag også. Trond Aasulfsen som bygger Polarsnekker er en av dem. Når vi ringte og lanserte ideen om at  vi skulle reise på kanalen var hans første innskytelse at dette burde skje i en lokalbygd båt, og gjerne med elektromotor som eneste fremdriftsmiddel. Stille, stille kunne vi sno oss gjennom kulturlandskapet. Som sagt så gjort. Nå har vi klokket mange ferskvannsmil i snekka hans, og vi bare elsker den lille stille båten. Begrepet ”at reisen betyr like mye som det å komme frem” har fått ny verdi.    

Fra øst til vest

Telemarkskanalen forbinder en rekke sjøer og vassdrag til en lang ferdselsåre. Fra tidlige tider har folk brukt vannene i Telemark til å drive handel fra øst til vest og motsatt.  I dag er det turistbåtene og fritidsbåtene som holder liv i slusekulturen om sommeren. Først mandag 28. Juni åpner man kanalen for allmenn ferdsel gjennom dagen. Vi var så heldige at vi fikk litt spesialservice fra de to  moderne slusemesterne  Nils Tore Sivertsen og Geir Waal som fulgte oss gjennom deler av kanalen. Vassdraget består av  i alt 8 sluser, med til sammen 18 kamre. Løftehøyden er ikke mer en 72 meter over havet totalt, men når du kommer ut av siste sluse ved Hogga, åpner fjellandskapet seg stort og mektig og man blir lett lurt til å tro at man er på høyfjellet. Det er også noe av det særegne med Telemarkskanalen, og kanskje årsaken til at det tyske bladet BOOTE har utropt dette til Europas vakreste vannvei. For vår del tok vi en liten ”short cut”, og startet turen først ved Løveid på oppsiden av Skottfoss sluser. Derfra tok vi oss opp langs hele Norsjø til Ulefoss. Vi anbefaler gjerne et stopp på Munkestua på øya Munken midt i denne store innsjøen. En vel anlagt gjestehavn gir lett tillegging. På Munkestua serverer man både a´la carte, men pizzaen ”med alt”, som det stod på menykartet, kan trygt anbefales. Til forrett kan du storkose deg med en bolle lett friterte og saltede båtpoteter.

St. Hans blant Telemarks vakre fjell

For en herlig St. Hans kveld. Vi cruiser frem i fire elektriske knop og Telemarks vakre blåner stråler i et intenst motlys.

Båtlivs flytende redaksjon har på selveste St. Hansaften sluset seks sluser med til sammen 14 kammer. Vi løftet oss fra 15 til 72 meter over havet. Telemark har velsignet oss med et forsommervær som passer en åpen elektrisk snekke med kalesjen nede.

Vi startet dagen i Ulefoss med besøk på ”slottet” som herregården til Niels Aall kalles på folkemunne. Mannen som satte sitt buemerke på Norges nye jernalder, og gjorde kumlokkene fra Ulefoss til en verdensvare.

Natten lånte vi bort til dynene på Lille Ulefoss herregård. Et fantastisk sted som Per Ove Bakke og kona Anemone Wille Våge har pusset opp til en perle, hvor bed and breakfest får en helt ny  mening. Gårdshunden Bentley er egentlig trønder, men for å bidra fullt med sitt eksentriske utseende og meget kundevennlige image, passet dette navnet bedre enn Opel, i følge eieren. Bakke driver også Ulefoss nye og flotte gjestehavn med alle rettigheter og foreløpig godt med plass. Der delte vi havn med et spennede norsk-hollandsk par som hadde kjørt sin 40-fot Nelson fra Holland til den norske fjellheimen. Historien om dem kommer vi tilbake til i et seinere reisebrev herfra.

Kan anbefales

Vår førstetouch med Telemarkskanalens vakre naturlandskap og vennlige slusebetjening kan ikke annet enn anbefales. For to år siden gjorde vi en tilsvarende tur i den svenske villmarken og sluset alle de 31 slusene i Dalslands kanalsystemet. I år får vi den samme herlige følelsen av å gjøre noe helt annet, men likevel med rett til å kalle oss sjøfolk. Slusene er større, og har plass til langt større båter enn det man har i den svenske kanalutgaven. Det er ikke like vilt som i broderfolkets Dalsland, men like vakkert og veldig historisk.  For over 150 år siden ble disse vannveiene kalt hovedveien til vest, og brynesteiner ble brutt i fjellene og fraktet til Europas mange sabelslipere. Men som fraktefolk flest velger man gjerne minste motstands vei, og ideen om lettere adkomst ble satt i system allerede i 1861. Da begynte man å planlegge  en fullstendig kanal som gikk fra Kragerøskjærgården og helt inn til Dalen i Telemark. Først 31 år senere kunne man altså utfordre Sondre Nordheim på kjøl i stedet for med ski.