Dette har vi aldri gjort med en testebåt før!

Se film

Dagene i Ryfylket byr på stadige nye opplevelser. Vi starter torsdagen med å kjøre innom Taftøyvågen, der vi traff Geir Kvinnesland, som var med Båtliv på ski- og båtreportasjen tidligere i år.

– Dere har vel lyst på litt makrell, spør han, og viser ei bøtte med nyfisket makrell. Etter nok et herremåltid servert av lokale båtfolk kjører vi videre. Vi har skrudd over til den andre bensintanken, som også begynner å gå tom. Med andre ord; vi trenger bensin!

Geir Kvinnesland tipser oss om en bensinstasjon på Holmen i Skjoldastraumen. Han ser på båten.

– Og der er det jo også mulig å kjøre båten på land, sier han. Og hva har vi ikke en amfibiebåt for? Vi kjører til Skjoldastraumen. Området er skummelt og fullt av umerkede grunner. Og som Geir Kvinnesland sa,  ved siden av bensinmpumpa ved brygga er det mulig å kjøre opp.

Vi senker hjulene. Alltid det forreste først, som vi ble instruert før vi reiste. Etter flere kjøreturer fra sjø til land føler vi at vi begynner å få til dette. De forreste hjulene skal ned først, i tilfelle ligger noe i bunn foran. Deretter senker vi de to bakerste hjulene, og setter dem i drift forover. Motoren tiltes opp til åtti prosent, og vi gir litt gass med påhengeren. Dermed hjelper vi hjulene å få tak. Alle tre trekker, og vi blir dratt opp. Det er nå ting skal skje fort og presist. Nå som amfibie-RIB-en kjører framover med hjulkraft, skal påhengeren stoppes og tiltes helt opp. Alt dette skjer ganske fort, men går også problemfritt denne gang.

Se film fra bensinstasjonturen (tekst fortsetter under filmen):

En bil har parkert litt vel langt ut i veien. Vi flytter derfor på hengeren bak. Båten har dermed fritt leide helt fram til bensinpumpene. De to lokkene er på styrbord side, eller nå heter det vel høyre, så vi kjører på venstre side og stopper. Ofte får den 24 hestekrefter sterke motoren som driver de tre hjulene hydraulisk en liten ettertenning. Heldigvis, ingen ettertenning denne gangen, inne på bensinstasjonen. Mens vi fyller bensin kommer andre bilder og fyller. Noen kikker bort, og later som ingen ting, og kikker forsiktig en gang til, mens en gjeng yngre gutter sitter på en benk 50 meter unna og ler, og etter hvert får gravd fram mobilkameraene fra lommene. Ellers er det få som hever blikket merkeverdig, av båten som har kjørt på land med egen motorkraft. Dette kan også skyldes at båten ser ut som at den står på henger. I hvert fall bakfra. Men forfra må det være litt av et syn.

Etter å ha betalt rygger vi båten 30 meter og svinger ned mot båtens rette element igjen. Det er bare 50 meter til sjøen, og turen går problemfritt. Det skal sies at båten er lett å kjøre på land, og man har god kontroll. Hydraulikken er sterk. Stopper du båten i en nedoverbakke, så stopper den. På slutten av utsettingsrampen gir vi full gass. Det er ikke så mye som det høres ut som, med en toppfart på hjulene på ti kilometer i timen, som i seg selv er fornuftig. Men vi siger dermed greit ut og kan senke motoren og kjøre videre.

Selv om vi fylte på land, betyr ikke det at bensinen er billigere. Da vi fylte på marinaen i Vassøy var bensinen 10 øre billigere literen enn hva vi betalte her, i Skjoldastraumen.

Info om testbåt:

Sealegs 7.1

Lengde: 713 cm

Bredde: 261 cm

Vekt med 150 hk: 1180 kg

Maks nyttelast: 700 kg

V-bunn: 21 grader

Motor: Evinrude 150 hk

Pris testbåt: 1 mill kr.

Leverandør: Rogaland Marine