Med amfibie-RIB inn Lysefjorden

Forsand har det meste, med Lysefjorden som byr på en rekke opplevelser, bokstavlig talt. Lysefjorden har også de siste årene blitt et populært mål for utenlandske turister, selvfølgelig på grunn av Preikestolen. For båtturister er Lysefjorden et eldorado. Lyesfjorden har begrenset med overnattingsplasser, men vi har valgt ut Dørvika, der vi kan kjøre båten opp på stranden og campe.

På den andre siden av Dørvika, som er en sandstrand med gode forhold for camping, er Fantahålå. Navnet har det fått fra fanter som i gamle dager gjemte seg for lensmannen. Her kan man også kjøre båten inn, og det er plass til å snu. Med en gang vi kommer inn Fantahålå skvetter vi litt. Der ligger noe som ser ut som en mann i kjeledress som har falt ned fjellskrenten, men det viser seg å bare være en dukke.

Litt lenger inn kommer vi til Rogalands største turistattraksjon, som også er verdt å se fra sjøen. Platået rager 604 meter over havet, og blir besøkt av rundt regnet 100.000 personer i året.

Ikke langt øst for Preikestolen er Hengjanefossen, også kalt Whiskyfossen, som er en av fjorden store opplevelser for oss som kommer med båt. Her kan du faktisk kjøre inn og fylle koppen, og Ole Dæhlen kunne bekrefte at vannet som har falt noen hundre meter smaker godt.

Vi kjører enda lenger inn i fjorden, og kommer til Flørli. Den hvite kraftbygningen ruver på kaia, og er synlig på god avstand. Hovedattraksjonen for besøkende her er trappeturen. Vil du ha en skikkelig trim kan du spasere opp de 4444 trappetrinnene til toppen. Dessverre er det vanskelig å gå i land på Flørli med båt, selv med båten som vi har, som kan kjøre opp på land. Så noen trappetur blir det ikke.

Ikke langt fra Flørli ligger Håheller. Hovedhuset her er så gammelt at det holder på å rase sammen, Det anbefales derfor ikke å gå inn. Navnet på gården stammer fra helleren som ligger 150 meter øst for gården. Hå stammer fra det gammelnorske hàr, som betyr høy, og forteller at helleren må ha vært den første bosetningen på plassen under Husafjellet. Det er gjort arkelogiske funn helt tilbake til den yngre steinalder, og dette er de eldste sporene man har av folk og bosetning i Lysefjorden.

På det siste stykket inn mot Lyse kjører vi også forbi Kjerag, kjent for sine 1000 stupbratte meter. En vindvimpel står nederst, og det er fordi Kjerag er et eldorado for basehoppere fra hele verden. Kjerragbolten er også kjent fra dette stedet, med steinen som har kilt seg i en fjellsprekk.

Innerst i Lysefjorden kommer vi til Lysebotn. De tidligere Lyseboligene er blitt private boliger og tilbyr i dag overnatting. Dessverre er det også her begrenset med gjesteplasser. Da vi kom til Lysebotn var det tre båter som tok opp gjesteplassene, og resten var fergeplass. Men hva har vi ikke en amfibiebåt for? Vel parkert på land oppdager vi ikke så mye mer spennende med Lysebotn før vi setter kursen tilbake mot Dørvika.

Det må sies at båten vi bruker gir en helt ny dimensjon av båtferie, med nye muligheter. Her trenger vi ikke hive ut dregg og sjekke fortøyninger. Vi senker hjulene, tilter motoren litt opp, og kjører på land, der vi kan la båten stå uten bekymringer, ti meter fra teltet.

Info om testbåt:

Sealegs 7.1

Lengde: 7,1 meter

Bredde: 2,56 meter

Vekt: 1390 kg med 150 hk

V-bunn: 21 grader

Motor: Evinrude 150 hk

Pris testbåt: 1 mill kr.

Leverandør: Rogaland Marine