Båten min: «Karoline» av Sandnes
Chris-Craften «Karoline» vant restaureringsprisen etter ni års jobbing og tre slaktede vannskutere.
Faren til Roar Berge,
Reidar Berge fra Sandnes, var kaptein og seilte for rederiet Bergesen. I USA kjøpte
han tegningene og et byggesett til en Chris-Craft, som han bygget på frivaktene
ombord. Hjemme i Sandnes ble båten etter noen år stort sett liggende ubrukt på
en låve, og etter hvert sterkt preget av tidens tann, helt til sønnen bestemte
seg for å restaurere det gamle vraket. Ni års jobbing og tre slaktede
vannskutere senere, kunne Roar Berge i år innkassere 10 000 blanke kroner og
Restaureringsprisen, for den strøkne Chris-Craften «Karoline». Navnetrekket til
moren står vakkert montert på båtens akterspeil.
Zephyr 14
Båten til Roar Berge er en Chris-Craft Zephyr 14. Det ble laget og solgt 800 byggesett av disse båtene på 1950-tallet. –Opprinnelig var det en Evinrude 25 hestekrefters påhengsmotor i hekken på båten i 1958 sier Berge. – Det var imidlertid mye tull med den motoren, og ikke alltid den ville gå, forteller Berge.
Ideen modnet gradvis
– Ideen om å bruke en vannskutermotor modnet gradvis, sier Berge. Opprinnelig tenkte jeg å lage en elmotor, men med en så stor batteripakke som måtte til, så slo jeg det fra meg. I stedet strippet jeg den ene vannskuteren etter den andre ettersom jeg perfeksjonerte motorene og ønsket meg stadig mer motorkraft ombord, smiler Berge. Siden 2015 har det dermed stått tre ulike vannskutermotorer ombord før jeg var fornøyd med den siste utgaven av båten.
– Vannskutermotoren gir båten helt unike egenskaper med å spinne rundt, bremse opp, sette fart og muliggjør litt show på egne bølger. Båten oppfører seg rett og slett som en vannskuter, og selv om jeg ikke kan svinge like raskt som en vannskuter, så går det likevel raskt i svingene, smiler Berge.
Lang prosess
Det har vært en lang prosess med restaureringen av båten medgir Berge. Først brakk jeg forsiktig opp dekket og tenkte at jeg skulle ha restaurert det, men så fant jeg ut at uansett hvor mye jeg ville ha pusset på det, så ville det aldri ha blitt fint. Så da ble det til å legge nytt. Jeg har strippet tre vannskutere for å komme dit jeg er i dag, og forsterket skroget for den kraftige motoren som nå står i. Motorlokket er helt spesielt. Det tok meg tre måneder å lage. Det er vakuumstøpte epoxy og glassfibermatter innvendig så det skal ble maks sterkt og maks lett. For det må kunne gå an å gå på motorlokket, og samtidig bør det være så lett som mulig i forhold til tyngden i båten. Ved å vakuumstøpe får man dratt epoxyen gjennom glassfiberen på en hel annen måte og kan også enklere få bort overskuddsmassen.
Epoxyfinish
Båten har fått nye mahogneysider, forsterket bunn og tre nye kjøler. Sistnevnte er bygget opp av glassfiber og bidrar til båtens manøvreringsdyktighet. Bunnplatene ble skrudd fast under limingen, så ble skruene fjernet og hullene tettet med epoxy. Dekket ble slipt ned før det fikk det et flortynt lag med epoxy over seg som finish. Båten har fått nye vindusbeslag, men fortsatt er noen av beslagene og delene som faren fikk hjelp av chiefen ombord til å lage beholdt.
-Det har blitt mange timer i garasjen, medgir Berge, men kona trenger jo også litt fritid, smiler han, så det har gått greit, og så får vi jo også gjøre mange kjekke ting, ikke minst når vi kan ha en kosetur på vannet, eller blir invitert på båtsamlinger og deltar på festivaler. I år vant vi jo også Restaureringsprisen fra Båtmagasinet, Oslofjordmuseet og Oslofjordmuseets venner. Det var jo veldig kjekt. Vi fikk vist fram båten og showet litt i havna. Det satte publikum pris på. Da blir jo fort garasjetimene glemt.
Les også:
.
