Vis hensyn til delfinene i Oslofjorden
I helgen så Båtmagasinet flokker med gulflankedelfiner vandrer i Oslofjorden. De er vare for støy, og vi oppfordrer båtfolk til å vise hensyn.
Lørdag formiddag observerte Båtmagasinet en flokk gulflankedelfiner
på kanskje åtte-ti individer i fjorden utenfor Slemmestad i Asker. Flokkene kan
bestå av mange hundre individer som inneholder familiegrupper på 20-30 individer,
skriver Store Norske Leksikon.
Delfinene har vært omtalt i pressen tidligere i sommer, og har nok vært her en tid.
De svømte i sirkler rundt vår reportasjebåt, antagelig på jakt etter fisk. På litt større dyp beiter de gjerne på småfisk som sild og makrell. På grunnere vann går de helst etter stimfisk som makrell, sild, lodde og sardin, og krepsdyr som krill og krabber, ifølge Store Norske Leksikon.
Arten produserer en rekke plystre- og skrapelyder som er viktig for kommunikasjon mellom dyrene. De bruker også klikkelyder til ekkolokalisering av byttedyrene, og kan derfor blir forstyrret av propell-lyder, ekkolodd og sonarer.
Klimaendringer
Gulflankedelfinen er vidt, men ikke kontinuerlig utbredt i tempererte og tropiske farvann i Atlanteren, Stillehavet og Indiahavet, helst i områder av kontinentalsokkelen som er 200–300 meter dype.
I våre farvann forekommer den kun sporadisk. Streifdyr er både fanget og funnet strandet på Norskekysten så langt nord som til Troms. Mulige klimaendringer med økte sjøtemperaturer kan medføre at denne varmekjære arten blir oftere å se hos oss, skriver Store Norske. Den forekommer tidvis i blandingsflokker med andre springere, for eksempel kvitskjeving og kvitnos.
Slik kjenner du igjen gulflankedelfinen
Gulflankedelfinen er slank med en utpreget avlang snute og med en konkav ryggfinne. Fargetegningene er karakteristiske med et skarpt skille mellom den mørke ryggen og den lyse flanken foran ryggfinnen, den mørke ryggfargen som avsluttes i en spiss rett under ryggfinnen, og det lyse området på halepartiet. På hode varierer fargetegningene fra individ til individ, det samme gjelder fargen på den lyse flanken foran ryggfinnen. Denne fargen kan variere fra lys ferskenfarget til dyp okergul. Det er dette som har gitt arten det norske navnet.
Utvokste individer kan bli rundt 2,6 meter lange; hunnene noe mindre enn hannene. Gjennomsnittlig vekt ligger på rundt 80 kilo, men det er registrert vekt helt opptil 136 kilo. Maksimal levealder synes å være på rundt 30 år for begge kjønn.
S
