Vest er best

I aviser og på nettet kan man lese harmdirrende innlegg om at vest-påbudet er en udemokratisk inngripen i båtfolks frihet. Noen lar seg avbilde ute på sjøen uten vest, mens andre havner i rettsapparatet. Dette har mer med følelser enn med fakta å gjøre.

For hva er fakta? I 2015 mistet 37 mennesker livet i fritidsbåtulykker. Det var en økning på ni i forhold til året før. Kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i Sjøfartsdirektoratet sa til NRK Nordland at dette var overraskende siden utviklingen i tidligere år var så positiv.

En fjerdedel av norske husholdninger eier en eller flere fritidsbåter. De vil si syv-åttehundre tusen båter. Det er en betydelig armada. Båtfolk er altså en stor velger- og pressgruppe, noe ikke minst reklamebransjen har oppdaget. Noe av det morsomste jeg leser i bladene eller ser på fjernsyn og nett er nettopp reklame for båter og båtutstyr. Det er opplysende, men kan også være forførende. Produsenter og reklamebyråer har oppdaget hvilket enormt potensiale det ligger i dette. Den enorme gruppe som båtfolket er gjør dem til et viktig mål for opplysning. Og det er nettopp opplysning Redningsselskapet driver med selv om mange av vest-motstanderne anklager det for diktatoriske tendenser når det mener vi absolutt må ha vestpåbud.

Ifølge den informasjon jeg har innhentet var det hele 22 av de 37 som omkom på sjøen i fjor som ikke hadde vest. Selv de mest ihuga vestmotstandere kan ikke bortforklare dette, selv om jeg må gi dem rett i at det både for yrkesfiskere og fritidsbåtfolk kan det være arbeidssituasjoner der en vest er en hemning. Enhver lov og pålegg, også vestpåbudet, må tolkes med fornuft.

Brygger

Men vi kommer likevel ikke forbi den kjensgjerning at 22 av 37 omkomne ikke hadde vest. Da er det rimelig å trekke den konklusjon at dersom de hadde hatt vest ville flere ha vært reddet. Dette gjelder altså fritidsbåter. På næringsfartøyer er langt færre drukningsulykker. For der bruker de vest. En yrkesfisker som i dag ikke vil ha vest betraktes som en særing.

Vest er også nødvendig når man går på brygger som kan være våte og sleipe. Jeg har sett båtfolk skli utfor og har slått seg fordervet. Og det er ikke alle brygger det er så lett å komme opp på når man først er falt uti. Godt fottøy og brygger med grove, knudrede belegg kan redusere denne risiko. Min private etterforskning forteller meg dessuten at mange av de menn som drukner har åpen smekk og har drukket alkohol. Konklusjonen gir seg selv. Alkohol og båtliv er livsfarlig. Riktignok er det bare båtføreren som straffes for promille, men alkohol om bord i båter som ikke ligger trygt forankret i havn er en uting uansett. Gjerne en ankerdram – jeg er ingen fanatiker – men ankerdram betyr at man da har ankret skikkelig opp.

Både Sjøfartsdirektoratet og Redningsselskapet er dessuten opptatt av en annen sak. De mener båtførerprøven i dag kanskje er for teoretisk. Selvfølgelig skal en båtfører beherske teorien. Hun eller han skal kunne «kjørereglene» til sjøs; de skal kjenne sjømerkene. En holdningsskapende virksomhet vet jeg Redningsselskapet setter mye inn på, ikke minst for barn og ungdom. Men i tillegg til det teoretiske burde altså båtprøven også omfatte det praktiske, slik som når man tar sertifikat. Det vil føre til mer byråkrati, og det er det jo ikke alle som liker, men noe må vi betale for å redde liv.