Båtulykker smadrer sikkerhetsmålene
2024 har vært et ulykkesår på sjøen. Tiltakene mot ulykker har hittil hatt liten effekt, og drukning krever nå flere liv enn trafikken, viser ferske tall.
– Dette er en gledens dag for hele det norske folk, og vi ser fram til å gi innspill til en nasjonal handlingsplan mot drukning, sa generalsekretær Grete Herlofson i Redningsselskapet i fjor. Da vedtok Regjeringen en nullvisjon om at ingen skal omkomme som følge av drukningsulykker.
Det investeres hundrevis av millioner kroner i sjøsikkerhet. Sjøfartsdirektoratet, Redningsselskapet, Kystverket, Kystvakten og sjøpolitiet er bare noen av dem som arbeider med å skape trygghet på sjøen. Men hvor blir det av resultatene?
En nullvisjon er vel og bra, men viktigst er det at færre omkommer, og selv med alle midlene som nå benyttes så innfris ikke målene.
I Nasjonal handlingsplan mot fritidsbåtulykker for 2019 til 2023 skriver Sjøfartsdirektoratet at maksimalt 17 personer skal omkomme i fritidsbåtulykker i 2023. Dette skulle være et etappemål på vei mot nullvisjonen. Hittil i år har dobbelt så mange omkommet på sjøen i fritidsbåt, og snittet i perioden fra 2017 ligger på 27 omkomne.
Verken antallet drukningsulykker generelt eller fatale båtulykker spesielt har gått ned fra begynnelsen av 2000-tallet. Det laveste antallet drukninger hadde vi i perioden 2006 til 2012. Utviklingen har gått feil vei siden, trass i innføring av vestpåbud og høyhastighetssertifikat. Med sistnevnte har det sågar vært to kantringer på med kursbåter, der det bare er flaks at ikke liv har gått tapt.
Brygger og kaier
Ulykkessommeren viser også kompleksiteten i sikkerhetsarbeidet. En seilbåt ble rent i senk i Oslofjorden av en motorbåt for autopilot, og politiet mener at føreren av motorbåten surfet på nett. Seileren døde. Ved Tvedestrand kjørte en båt i knausene om natten, og en mann døde. En jente druknet da tradisjonsbåten «Naddodur» kom ut i hardt vær ved Stad. Det er vanskelig å finne enkelttiltak som fungerer i alle situasjoner.
Men noe vet vi. De fleste dødsfall skjer langs brygger og kaier, og her kan det gjøres kostnadseffektive grep med å sette opp gjerder og stoppestener, og ikke minst montere nødstiger med lys. Aller viktigst for å unngå drukning er å komme fort opp av det kalde vannet, enten man faller fra båt eller brygge.
Ferske tall fra Redningsselskapet viser at 88 personer har druknet hittil i år. Til sammenligning har 84 personer mistet livet i trafikken i 2024.
Ute på sjøen er det færre drukningsulykker, og her gjelder sjømannskapet. Mange hjelpemidler kan bidra til å redusere ulykker om de brukes riktig, som redningsvest, dødmannsknapp, livline, livbøye og nødlys, nødpeilesender og redningsflåte, for å nevne noe, men det aller viktigste er kunnskap og årvåkenhet. Sikkerhetsarbeidet starter allerede før man kaster loss. Ikke kun med vest på brygga, men ved å studere kart, sette seg inn værsituasjonen og sjekke drivstofftank og filtre.
Med påbud og forbud i øst og vest risikerer man å gjøre seg en bjørnetjeneste i sikkerhetsarbeidet. Sikkerheten på sjøen står og faller på skippere som tar ansvar og bygger sine avgjørelser på gode risikovurderinger. Skippere som forbereder seg til turen, holder skuta ship shape, og avpasser farten etter forholdene.
På sjøen følger sikkerheten vettet.
