Leder Båtmagasinet 1
Ingen sikkerhet uten sjømannskap
Stadig bedre båter og utstyr gir ikke færre ulykker. I fjor økte antallet omkomne fra fritidsbåt drastisk. Det blir ikke sikkert på sjøen uten godt sjømannskap.
Kommentar av sjefredaktør Ole Henrik Nissen-Lie
Nylig har jeg lest Øystein Mortens historiske dokumentar om Eirik Raude, nordmannen som rømte med faren til Island på Harald Hårfagres tid, og som deretter etablerte en bosetning på Grønland.
Boka er en påminnelse om sjømannskapet til våre forfedre. Med nokså små og enkle trebåter drev de fiske, fangst, handel og krigstokt over hele Nord-Atlanteren. På tre år utforsket Eirik Raude kyststrekk på Grønland som tilsvarer distansen fra Oslo til Nordkapp, og da rakk han innom dype fjorder og øyområder med holmer og skjær.
Farvannet omkring Island og Grønland er sannsynligvis det tøffeste som finnes på denne jorden. Vinterstormene er mange og voldsomme. Isfjell og drivis lurer i bølgene. Vinden er isnende kald. Jeg har selv seilt fra Island til Færøyene om sommeren, og det var mer enn kaldt nok selv med moderne termodrakter.
Her seilte våre forfedre uten kart eller GPS-er, ja til og med uten kompass. De var djerve, men også veldig dyktige. Det hadde ikke vært mulig å bygge handelsruter over mesteparten av Atlanterhavet uten svært solid sjømannskap.
«Ifølge Frende forsikring økte antallet havarier i Norge med 35 prosent i årene 2020 og 2021. I 2022 omkom 34 personer fra fritidsbåt.»
Ikke hadde de redningsvester, ikke hadde de nødpeilesendere og ikke hadde de overlevelsesdrakter. Mange omkom på havet, men de opprettholdt handelsruter over store avstander i et av verdens mest krevende farvann gjennom mange hundre år.
Jeg tenker på hvor grunnleggende sjømannskapet er for sikkerheten på sjøen, og at vi aldri må glemme dette. I våre dager er mange byråkrater sysselsatt med sikkerhet for fritidsbåter. Stadig vekk kommer det nye påbud og reguleringer. Båtbransjen kommer fortløpende med nye løsninger, som skal gjøre båtlivet og enklere og tryggere. Likevel går ikke ulykkestallene ned.
Ifølge Frende forsikring økte antallet havarier i Norge medS 35 prosent i årene 2020 og 2021. I fjor omkom 34 personer i ulykker med fritidsbåt. Det er åtte flere enn i 2021, og vi må ti år tilbake til 2013 for å finne tilsvarende høye drukningstall som i fjor. Det er en dyster påminnelse om at sikkerhet på sjøen først og fremst dreier seg om godt sjømannskap.
En viktig oppgave for Båtmagasinet er nettopp å gi leserne informasjon og inspirasjon til et trygt og godt båtliv. Båtfolk må ha kunnskaper til å gjøre gode risikovurderinger i et svært omskiftelig miljø, der strøm, vinder og bølger endrer seg fortløpende. Videre dreier sjømannskapet seg om ferdigheter til å navigere, manøvrere og fortøye skuta, som også må være sjøklar når man kaster loss.
Vikingtoktene minner oss om at sjømannskapet kommer først. Deretter kommer hjelpemidlene. Vi har mange gode hjelpemidler i dag, men selv med dem hadde nok de færreste av oss vært i stand til å gjennomføre seilaser rundt Grønland slik Eirik Raude gjorde for over tusen år siden.
