RESIRKULERT: På Nesøya har en daycruiser fra 70-tallet blitt kappet opp, og sendt til gjenvinning. Bare deler av skroget gjennstår.
SØPPEL: I Sandvikselva ligger denne seilbåten på grunna.
BAKERST: På mange opplagssteder står det båter som eieren har gitt opp. Det er tvilsomt om denne kommer på sjøen igjen.
IDYLL: Båten ble oppfattet som vrak der de lå strandet nær badestranden på Hvalstrand i Asker.
DYRT: Det vil koste å bli kvitt båtvrakene. Jolle vil koster ca 3000 kroner, mens den største seilbåten på 30 vil fort koste 50 000. I tillegg kommer transport.

Vil innføre vrakpant på båt

Politikerne har fått øynene opp på utrangerte båter som et avfallsproblem. Venstre vil lokke båteiere med å innlevere sine vrak.

Publisert Sist oppdatert
de
es
fi
fr
en
sv
RESIRKULERT: På Nesøya har en daycruiser fra 70-tallet blitt kappet opp, og sendt til gjenvinning. Bare deler av skroget gjennstår.

5000 båter blir årlig dumpet i Norge, og bare 20 prosent av båteierne tar seg bryet med å gjenvinne båtene sine. En rapport utført av Mepex på vegne av Miljødirektoratet fra 2015 viser at det sårt trengs en gjenvinningsordning for kasserte båter.

Sonarteknologi avslører at det dumpes båter på havets bunn, mens andre blir stående på båtoppstillingsplasser og forfaller, eller blir langt ulovlig på bryggeanlegg, uten at grunneier kan gjøre så mye. 

Noe må gjøres

Venstre mener tiden er overmoden på å innføre vrakpant på fritidsbåter.

–Samlet sett blir disse båtene et stort og sjenerende miljøproblem for kysten og havnene. I tillegg inneholder mange av båtene miljøgifter og annet farlig avfall og representerer derfor en forurensningsfare hvis de ikke blir tatt forsvarlig hånd om, sier Pål Farstad, stortingsrepresentant for Venstre i næringskomitèen.

Vraktpant

POLITIKER: Pål Farstad fra Venstre vil innføre panteordning for båter.
vrakpant båter ecofiber recycling kjell inge svendsen leangbukta miljødirektoratet miljøproblem pål farstad