Våre drømmer er de samme
Båtdesign, en båts visuelle uttrykk og forestillingene dette uttrykket vekker hos andre, er tett knyttet til vår opplevelse av egen identitet. Kravet til et visuelt uttrykk med et datostempel øker i takt med at omsetningen skal vokse. Moteelementet har satt sine tydelige spor også i hvordan fritidsbåter ser ut. Variasjonene i uttrykk fra tiår til tiår, er store.
.KOMMENTAR
Min horisont
Men, i det funksjonelle designet går det en tydelig rød tråd gjennom hundrevis av år: Erfaringsbaserte løsninger som ble foredlet gjennom generasjoner. Det formmessige uttrykket endrer seg, men den grunnleggende funksjonaliteten har gjennomgått svært liten utvikling. Design som utvikles fra innsiden og ut, og ikke fra utsiden og inn, er holdbart over tid. Snekka er et typisk eksempel på en båt der formen er resultat av ønsket funksjon, ikke omvendt.
I Båtmagasinets sommerutgave har vi en reportasje om den eldrevne båten Strana og en 70 år gammel tresnekke. Båtene er like store, har samme motoreffekt og selve layouten i de to båtene dekker nøyaktig de samme behovene. De er begge designet for å være så energieffektive som mulig ut fra sin tids motorteknologi. Og økonomifarten er nøyaktig den samme – rundt 4,5 knop. Slektskapet mellom den eldrevne «fremtidsbåten» og den 70-årige tradisjonsbåten, er slående.
«Eksplosjonsmotor kaltes den innretningen som drev det hele, et stinkende, støyende apparat som skremte både folk og fisk.»
Gøthe Gøthesen
I sin bok «Motorbåten» utgitt i 1997, skriver forfatteren Gøthe Gøthesen: «Det er godt og vel hundre år siden den første motorbåten viste seg på fjorden. Eksplosjonsmotor kaltes den innretningen som drev det hele, et stinkende, støyende apparat som skremte både folk og fisk. Til tross for det var det fiskerne som først tok motoren i bruk. Andre fulgte snart etter, blant dem lystbåtfolket. Velstående borgere fant fornøyelsen i å eie «en Baad der kunde gaa af sig selv.»»
For en tid siden hadde jeg en samtale med en toneangivende konstruktør et sted i Norden. Hvilket båtliv så han i krystallkulen, et sted inn i fremtiden? Et av hans mest interessante innspill var at autonomi (altså en båt som kan gå av seg selv) og elektrifisering, vil gå hånd i hånd. Resonnementet hans var at folk vil ut på sjøen uten nødvendigvis å måtte lære seg noe om navigasjon og sjømannskap. Og båtene vil gå i sakte fart, fordi utviklingen i batteriteknologi vil definere båttypene – slik motorteknologien har gjort siden fritidsbåtens fødsel.
Båter antar nye former, drømmen om «en Baad der kunde gaa af sig selv.» lever videre, og motorene er fortsatt «stinkende, støyende apparater» som noen helst ser at blir erstattet med «lydløse» elmotorer. I dag, som for hundre år siden.
God sommer!
Atle Knutsen
Redaktør
