Kommentar: Skråblikk fra «Proud Mary»:
Far og sønn i samme båt
Med en sønn i familien som ivrer like mye som oss etter å feriere i båt, har vi kommet fram til en løsning som fungerer godt både for oss og den unge barnefamilien. Vi oldinger tar oss av utgiftene, mens sønnen tar mesteparten av båtpussen.
Jeg har ikke oversikten over antall timer min kjære har stått med hodet nede i motorrommet på en båt. Vi hadde nok fått sjokk hvis vi hadde fasiten. Det har vært ulike båttyper og ulike utfordringer og problemer, og mange år konkluderte vi med at mannen min hadde brukt flere timer i båten i forkant av båtsesongen enn vi rakk å bruke den om sommeren! Han stod jo stort sett med hodet nede i motoren, og ble bleik foran og solbrent bak.
Noen tiår har gått, og både vi og ungene har blitt godt voksne. Med en sønn i familien som ivrer like mye som oss etter å feriere i båt, har vi kommet fram til en løsning som fungerer godt både for oss og den unge barnefamilien. Vi oldinger tar oss av utgiftene, mens sønnen tar mesteparten av båtpussen. Han er motorkyndig, rørleggerutdannet og er en mester i polering – bedre enn det blir det jo ikke. Dessuten er både han og samboeren interesserte i båtlivet, og begge tok båtførerprøven kjapt. Faktisk var det samboeren som kom hjem med båtførerbeviset først, hun hadde tatt prøven i all hemmelighet og overrasket oss alle!
Fatter, er du ikke engstelig for at jeg skal lage riper eller skader på båten da? Nei overhodet ikke, for da er det jo du som må fikse skaden!
Dette samarbeidet på tvers av generasjonene fungerer særdeles godt. Båtpussen er ikke lenger noe vi gruer oss til. Nå er det et godt planlagt samarbeid mellom far og sønn. Det er mange fordeler ved dette. De er to om å dele bekymringene, og da veier jo bekymringene bare halvparten så mye. De er også to om å dele gledene – og da blir det dobbelt glede! Det blir også mange gode samtaler av et slikt båtsamarbeid. Menn er flinke til å fokusere på en ting om gangen, det betyr at både planlegging og gjennomføring blir effektivt. Dessuten blir det mer tid enn ellers til å treffes for far og sønn, det er fint. Jeg får inntrykk av at alle timene i båten har skapt et enda bedre samhold, at de kan prate om alt og at de er flinke til å spørre hverandre om råd. Det handler om gjensidig tillit og respekt.
Med to generasjoner som gjerne vil være på vannet blir båten flittig brukt. Båtplassen er tom mesteparten av sommeren, og noen ganger avtaler vi å møtes et helt annet sted hvis de skal overta båten. Da kjører de bilen dit vi ligger, bagasje bytter plass og vi tar bilen tilbake. På denne måten sparer vi både tid og brennstoff, og sønnen og familien får muligheten til å starte båtturen fra havner de kanskje ikke har besøkt før. Og når vi har pakket oss ut av båten, fylles den med barnelatter og badeleker. Midtkabinen blir okkupert av femåringen som nå har sin egen kahytt, hun er allerede båtfrelst. Ettåringen henger godt med, så her blir det nok mange båtsomre framover.
Jeg overhørte en gang denne samtalen mellom far og sønn. - Fatter, er du ikke engstelig for at jeg skal lage riper eller skader på båten da? Nei overhodet ikke, for da er det jo du som må fikse skaden!